I praksis betyr dette at en cand.philol.— eller cand.polit.-eksamen, som er normert til seks år, blir erstattet av en femårig utdanning fram til en mastergrad. Og den fireårige cand.mag.-graden blir erstattet av en treårig utdanning fram til bachelor-graden.Dermed kommer Norge på linje med det internasjonale utdanningssystemet. Det vil bedre norske studenters muligheter for å innpasse sin norske utdanning uten tidstap ved studier i utlandet, og det vil også gjøre at norske akademikere lettere vil få innpass på det internasjonale arbeidsmarked.Fra enkelte konservative universitetsprofessorer er protestene allerede høylytte. De hevder at universitetsutdanningen forflates og at det ikke lenger gis rom for faglig fordypning og den intellektuelle refleksjon og faglige modning som skal prege et universitetsstudium. Det var den samme kritikk som Ottosen-komiteen ble møtt med da den la grunnlaget for dagens høyere utdanningssystem på 1960-tallet.Disse universitetsromantikerne bør innse at tiden har løpt fra den gamle embetsmannsstaten og universitetenes tidskonsumerende embetsstudier. Tiden hvor man «lå ved universitetet» i en årrekke er for lengst passé. Og i det norske samfunn er det bare Stortinget som har et like behagelig og ineffektivt arbeidsår som universitetslærere og -studenter. For mange universitetsstudier er høstsemesteret åtte til ti ukers effektiv undervisning før eksamen tar til. Det de nye gradene forkortes i år i forhold til embetsstudiene, vil man mer enn kompensere ved å lage et mer effektivt studieår. En tre-semesterordning vil være en måte å utnytte studieåret bedre.Og for dem som ønsker seg mer faglig fordypning og modning, står tilbudet om en doktorgradsutdanning, som er blitt mer attraktiv etter at de nye doktorgradene ble innført.Et annet moment, som selvsagt provoserer universitetsvokterne, er at med de nye gradene vil skillet mellom universitetene og de største høyskolene gradvis bli visket ut. Utdanningsminister Jon Lilletun åpnet opp for at blant andre Høgskolen i Agder nå utdanner mastergrads-studenter.På en forunderlig måte har Norge utmerket seg i internasjonal sammenheng som en universitetskonservativ nasjon. Det gjelder både universitetsstudienes innhold og de norske universitetenes ekstreme revir-beskyttelse. De har hegnet om sitt utdanningshegemoni. Det har ført til manglende nytenkning. Reformene er blitt pådyttet dem utenfra. Derfor er Trond Giskes forslag en overmoden reform.