Med 5,7 prosent er partiet mer enn halvert siden stortingsvalget i 2001. Og med et Venstre som stort sett befinner seg under sperregrensen og et Senterparti som balanserer på sperregrensen, er «sentrumsalternativet» — Kjell Magne Bondeviks ankerfeste - en politisk vits.

For KrF er denne utviklingen dramatisk et drøyt år før stortingsvalget. Selv om partiledelsen og statsminister Kjell Magne Bondevik har gjort sitt beste de siste dagene for å markedsføre «skrytlisten» over hvilke saker partiet har fått gjennomslag for det siste året, klarer de ikke å avlede oppmerksomheten fra galluptallenes tale.

Og når krybben er tom, bites hestene. I går morges slapp KrFs fylkesleder i Vest-Agder, Oddvar Hodne, til i NRK med en klar advarsel til sine partifeller i regjeringen om at KrF ikke kan være med på ytterligere skattelettelser. Selv om det bryter med Sem-erklæringen.

Innad i partiet uttaler Oddvar Hodne seg med den autoritet han opparbeidet seg som leder av KrFs «havarikommisjon» etter valget. Han gir et sterkt signal til partiledelsen fra grasrota i den landsdel hvor partiet har sine kjernevelgere og står sterkest.

Og i dagens avis tar ordfører Jan Oddvar Skisland i Kristiansand bladet fra munnen og sier i klartekst at KrF bør søke samarbeid med Arbeiderpartiet etter valget. Regjeringssamarbeidet med Høyre bør avvikles i 2005. Dette er signaler om at det er et gryende opprør på gang på grunnplanet i KrF. Det er lokale partiledere og velgere som i snart tre år har svelget ekteskapet med et høyreparti, som mange KrF-ere oppfatter som KrFs verdimessige motpart.

Når denne uhellige alliansen nå gir KrF den dårligste oppslutning på årtier, har partikadrene fått nok. I et forsøk på å redde stumpene vil de frigjøre seg fra Høyres favn.

De utspill som nå når offentligheten, er trolig bare et preludium til Bondevik-regjeringens skjebnessymfoni.

For man trenger verken være KrF-ordfører i Kristiansand eller valgforsker for å se at med dagens oppslutning om regjeringspartiene er en Bondevik III-regjering etter valget en politisk umulighet. Og Kjell Magne Bondevik gjentok på sin pressekonferanse i går at KrF alltid har lagt vekt på at sentrum må ha en betydelig tyngde i en regjering hvor partiet selv er med.

Mens Høyre ligger nær opp til valgresultatet fra 2001 på meningsmålingene, er «sentrums» oppslutning nær halvert. Det er de politiske realiteter 15 måneder før valget. Kursen leder mot regjeringens undergang - og KrF-ledere har allerede begynt å forlate det synkende skip.