Arbeiderpartiet, anført av duoen Jagland og Berntsen (tidligere miljøvernminister) akter å gjøre allmennhetens rett til å bruke strandsonen til tema i årets kommunevalgkamp. Med sine forslag om fri ferdsel i et 25 meter bredt belte langs strendene, statlige millioner til oppkjøp av strandeiendommer og slutt på kommunal dispensasjonsrett fra 100-metersregelen, skal partiet sikre seg sympati og stemmer hos vanlige, ikke-strandadelige mennesker. Dem er det mange av i Norge.Arbeiderpartiets utspill er interessant. Ikke minst fordi det kommer i kjølvannet til sentrumsregjeringens initiativ i vår for å stramme inn kommunenes adgang til dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Med de nødvendige modifikasjoner kan forslaget dermed få flertall i Stortinget. Skjer det, vil det offentlige ha et effektivt redskap til å rette opp mange av de skjevheter som er oppstått etter at byggeforbudet i 100-meterssonen ble lovfestet i 1966.Den kommunale dispensasjonsretten har på mange måter virket mot sin hensikt. Statistikk fra kommunene rundt Oslofjorden viser at dispensasjon fra byggeforbudet er blitt hovedregelen, ikke unntaket. Siden 1966 er tilgjengeligheten til attraktive strandarealer for folk flest redusert med 75-80 prosent i Oslofjord-området. I de ulike kommunene varierer innvilgelsesprosenten fra hele 84 (i Høyre/Frp-styrte Nøtterøy) til 10 (i Ap-styrte Tjøme). I Vestfold generelt ble tre firedeler av dispensasjonssøknadene innvilget de siste årene.Utviklingen på Sørlandet har gått i samme retning. Pengesterke sommergjester har kjøpt opp de mest attraktive perlene, flere og flere nye hytteområder er etablert, og flere og flere tilbygg, båthus og sjøboder (m/fasiliteter) skyter opp og danner en tettere og tettere mur mellom strandadelen og den såkalte allmennheten. Selv om Skjærgårdsparken samtidig er utvidet, har folk flest fått begrenset sin adgang til sjø og strand. Denne utviklingen vil Arbeiderpartiet prøve å stanse ved å frata vekslende flertall i kommunestyrene retten til å innvilge dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersonen. Ifølge forslaget skal det kommunale lokaldemokratiet bare kunne si nei, ikke ja, til dispensasjon. En innvilgning av dispensasjonssøknaden skal komme ene og alene fra staten gjennom Fylkesmannen. I tillegg ønsker Ap store bevilgninger til statlig oppkjøp av eiendommer som igjen skal inngå i friarealer og skjærgårdsparker.Det er mye fornuft både i Ap's og sentrumsregjeringens holdning til Norges attraktive kystsone. Men vi har en hovedinnvending; Bruken av kystsonen, og inntektene av den, må ikke fratas en lokalbefolkning som hverken kan konkurrere med staten eller kapitalistenes millioner. Det viktigste for vår landsdel, Sørlandet, må være å kunne bruke kysten vår på en slik måte at det styrker bosettingsgrunnlaget både i lokalsamfunnene og tettstedene. Og da må lokalsamfunnet ha rett til å kunne si ja til en fornuftig utbygging i 100-metersbeltet. Men det må være unntaket — ikke regelen.