Helland-Olsen har vært leder siden Agderrådet ble opprettet i 1996, og konstaterte i lørdagens avis at rådet er avhengig av å kunne opptre med autoritet for å fungere. Slik har det ikke vært frem til nå. Det betyr ikke at rådet ikke har fungert, men vi kan trygt si at Agderrådet fortsatt har et stykke igjen før det får den rollen det er tiltenkt i landsdelen. En gruppe som har jobbet med et revidert forlag til Felles mål for Sørlandet på oppdrag fra Agderrådet, har konkludert med at organiseringen av rådet bør endres. Under ledelse av tidligere rådmann i Kristiansand og påtroppende leder i Cultiva, Erling Valvik, foreslår utvalget en ambulerende styringsform der ledervervet i Agderrådet går på omgang mellom fire instanser: I løpet av en fireårsperiode skal ledervervet fordeles mellom de to fylkesordførerne i Aust— og Vest-Agder, samt ordførerne i Kristiansand og Arendal. Vi har tro på denne ideen. Konkurranseinstinktene på Sørlandet er det ingenting å utsette på, og løsningen med å la ledelsen gå på omgang kan muligens få fart på dorgetempoet som preger Agderrådet i dag.Vi kan se for oss hvordan ordførerne i Kristiansand og Arendal vil konkurrere om hvem som klarer å få til mest i løpet av sin lederperiode. I tillegg kan den nye ordningen gjøre det lettere for Agderrådet å markere seg. De årlige lederskiftene vil være gode anledninger for oppsummering av Agderrådets aktivitet, og det vil være naturlig at man sørger for begrensede, men like fullt offisielle markeringer når vervet passerer kommune- og fylkesgrensene. I sum kan dette øke engasjementet og interessen og dermed bidra til en sårt tiltrengt revitalisering av rådet.Den ambulerende organiseringen er fritt etter en modell vi kjenner fra EU, der formannskapet går på omgang blant medlemslandene. For å sikre kontinuitet foreslås det å opprette et eget sekretariat, i tillegg til et arbeidsutvalg. Dette er en praktisk løsning, men den innebærer både faste kostnader og en reell fare for at sekretariatet eser ut, slik alle byråkratiske nyvinninger har en lei tendens til å gjøre. Agderrådet må verken bli en stat i staten, eller nok et forvaltningsledd i lokalbyråkratiet. Rådet må bestyres på en slik måte at det har tillit i landsdelen til å håndtere store spørsmål som for eksempel lokaliseringen av Post- og teletilsynet. Med en felles innstilling fra et sterkt Agderråd ville landsdelen ha unngått den smålige lokaliseringskrigen vi ble vitne til i vinter. Trolig ville enigheten også styrket lokaliseringsstedets kandidatur overfor sentrale myndigheter. At Agderrådet overhodet ikke rakk å komme på banen i saken, sier noe om hvor lang vei rådet har å gå før det kan innta den overordnede rollen de har vedtatt for seg selv.Når det er sagt, støtter vi ideen om et sterkt Agderråd. Samarbeid og samkjøring av lokale interesser overfor andre regioner, det være seg norske eller utenlandske, vil være avgjørende for utviklingen av Sørlandet i årene som kommer.