Uken før hadde verdens fremste ledere av i dag samlet seg i Auschwitz, hvor en million av de ulykkelige endte sine liv. Arrangementet fant sted på sekstiårsdagen for Den Røde Armes frigjøring av konsentrasjonsleiren. Jødiske kaddish-bønner for de døde blandet seg med kristne ritualer i en gripende markering, nærmest symbolsk rammet inn av snø og kulde.

Ennå lever mennesker som kan vitne om det som skjedde. Noen av dem var til stede i Auschwitz i forrige uke. Men de blir stadig færre. Dermed oppstår spørsmålet som forbundspresident Köhler viste til i sin Knesset-tale: Hva vil skje når det ikke lenger finnes noen overlevende fra Shoa — jødenes ord for Holocaust? Eller som nyhetsmagasinet Newsweek uttrykker det i sin seneste utgave: Hvordan skal arven fra 2. verdenskrig overføres til neste generasjon, og kan neste generasjon tvinges til å omfavne den?

Skremmende randgrupper i samfunnet til tross, kan ikke Tyskland anklages for å ta lett på sin nazi-fortid. I hele etterkrigstiden har selvransakelsen pågått, om enn i varierende former. Dagens unge og middelaldrende tyskere er i betydelig grad klar over hva som skjedde i epoken som tok slutt i mai 1945. Senest er temaet aktualisert gjennom den kontroversielle og mye sette filmen «Der Untergang» («undergangen»), som handler om Adolf Hitlers siste dager.

Faktisk bekymrer det oss mer å lese i Newsweek at 60 prosent av alle briter under 35 år aldri har hørt om Auschwitz. Vi håper og tror at andelen er langt lavere i Norge.

Verden må aldri glemme. Men verden må finne nye måter å huske på. Etter hvert som vitnene faller fra, holder det ikke med periodisk gjentatte ritualer. De blir skremmende fort innholdstomme.

Viktigst av alt er å sikre og utvikle demokratiet. Man kan gjerne si at deri inngår skolens historieundervisning, hvor de skjellsettende begivenhetene før og under 2. verdenskrig alltid må stå sentralt. I tillegg har vi tro på virkningen av tiltak som mang en ung sørlending har vært berørt av de siste årene: Hvite busser-ekspedisjoner til Auschwitz i ungdomsskoletiden - en alder da mennesker preges - og alt det som er vokst fram rundt Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Takk og pris for det.

Verden må aldri glemme.