Men i den fyldige pressemeldingen som ble sendt ut etter møtet, står det temmelig klart mellom linjene at det går mot en heving i juni-møtet. Sjeføkonomkorpset var da også raskt ute med sine unisone spådommer: opp 0,25 prosentpoeng i neste måned, deretter videre, forsiktig heving.

Sentralbanksjefen og hans styre har en delikat balanseøvelse å utføre. På den ene siden bidrar fortsatt, lav rente til å smøre økonomien, og derigjennom til å bringe inflasjonen opp mot de berømte 2,5 prosentene den lenge har ligget markert under. På den annen side låner både privatpersoner og næringsliv mer enn godt er for tiden. I enkelte deler av samfunnsøkonomien er temperaturen i ferd med å bli faretruende høy. Å gjøre kapital dyrere gjennom å heve renten, vil bidra til nedkjøling.

Fallhøyden er stor om balanseøvelsen mislykkes. Settes renten for høyt i forhold til hva som er tilfelle i andre sentrale valutaer, tiltrekker kronen seg uvegerlig internasjonale pengestrømmer. Investorer og spekulanter vil se at den norske kronen gir høyere avkastning og kjøpe mer av valutaen. Konsekvens: Høyere kronekurs, som er til ulempe for norsk eksportindustri. I forrige runde med slike tilstander, i 2002-2003, flagget en rekke bedrifter ut og mange tusen arbeidsplasser gikk tapt.

Tar sentralbanken for lite i, og holder renten for lav for lenge, kan vi altså være på vei mot overoppheting, flaskehalser i enkelte deler av økonomien og problemer i en finanssektor som ufortrødent har videreført de siste årenes voldsomme utlånsvekst. Effektene er mest synlige i boligmarkedet, hvor prisene nå er rekordhøye og byggeaktiviteten synes å være på nivå med 1960-tallet.

Vi kan for øvrig ikke dy oss for et lite apropos til det med overoppheting og flaskehalser: Den som passerer en byggeplass i disse tider, vil nesten alltid se polske fagfolk i arbeid. Takk og pris, sier nå vi. Uten dem hadde byggenæringen ikke klart å holde såpass tritt med etterspørselen som den gjør. Uten polakkene hadde mange byggeprosjekter ikke latt seg realisere og prisene vært enda høyere.

Renten kan sentralbanken kontrollere. Det samme gjelder ikke for den andre hovedfaktoren i norsk økonomi: oljeprisen. Selv om den har roet seg i forhold til toppnivået fra i vinter, ligger den fremdeles på et høyt nivå og ser ut til stabilisere seg der. Når vi så vet at hele oljesektoren preges av et oppmagasinert investeringsbehov, er det nærliggende å tenke seg at store midler vil kanaliseres inn til oljelandet Norge fremover. Det betyr press oppover på kronekursen og en enda mer besværlig balansegang for Norges Bank.

Vi er mange som ønsker Svein Gjedrem lykke til.