For aldri tidligere er det blitt utformet en tilsvarende grunnlov for en enhet som verken er en stat eller en føderasjon.EU-konventet trekker nå opp rammene for Europas videre utvikling. Det dreier seg om hvilke institusjonelle rammer samarbeidet innen EU skal utvikle seg innenfor. Dette er et arbeid som i stor grad har gått upåaktet hen her hjemme i Norge. Vi hadde nær sagt som vanlig når det gjelder Norges forhold til EU for tiden. Vi synes mest opptatt av å forhandle tollsatser for våre fiskeprodukter med EU.Men det som skjer i EU-konventet burde i høyeste grad interessere norske politikere og den norske politiske debatt. For EUs nye grunnlov vil langt på vei sette dagsorden for den neste norske EU-debatten som alle nå venter vil komme i forbindelse med stortingsvalget i 2005.I siste fase av konventprosessen som foregår i Brussel i disse dager er spørsmålet om EU skal utvikle seg til å bli en føderalstat eller ikke et av de mest brennbare. Både i 1972 og i 1994 var utsiktene til en fremtidig EU-føderasjon — en føderal superstat i Europa - det store skremmebildet som EU-motstanderne manet fram.Nå står dette slaget i Brussel, hvor britenes statsminister Tony Blair kjemper med nebb og klør mot at EU skal utvikle seg i føderal retning. Mye tyder på at han får gjennomslag for sitt syn. For EU-skepsisen i Storbritannia er fortsatt en faktor å regne med for Tony Blair når han også ønsker å knytte landet til euroen. Et annet forhold som vil få konsekvenser for vårt forhold til EU, er at EU-konventet legger opp til en forfatning med en langt sterkere felles utenrikspolitikk med én utenriksminister og etter hvert også et eget forsvarspolitisk samarbeid.Dette er en utvikling som USA misliker fordi det vil redusere mulighetene for at USA kan drive en splitt og hersk-politikk på det europeiske kontinent, slik vi så tilløp til før og under Irak-krigen.For Norges del betyr dette at vi blir ekstra sårbare som en enslig europeisk aktør på den internasjonale arena hvor presset fra USA kan bli enda vanskeligere å håndtere enn det er i dag.Slike og liknende spørsmål om vårt forhold til EU og EUs utvikling er totalt fraværende i norsk politisk debatt. Problemstillingene vil derimot dukke opp som julaften på kjerringa når Kjell Magne Bondevik og Bjarne Håkon Hanssen har kommet ned fra tenkeloftene sine.