Starten var for 26 år siden, i form av en pose fyrverkeri medtatt fra Danmark av daværende overstuert Bernt Mykjåland. I 2004 ventes 2500 containere. Virksomheten er blitt blant Kristiansand Havns aller største kunder. Og ikke minst: Det er skapt 80 sikre arbeidsplasser, med betydelige ringvirkninger ut i samfunnet.

Normalt får man ikke øye på historiske tråder i hverdagens kjas og mas, men det slår oss at dette gründereventyret føyer seg inn i en århundrelang, merkantil tradisjon på Sørlandet. Agder, med sin beliggenhet en kort seiltur fra kontinentet, har alltid hatt tett kontakt med andre land, kulturer og språkområder. Tegnene er mange; alt fra ord og uttrykk tatt opp i sørlandske dialekter, til påvirkning i byggeskikk, og for den saks skyld til slektsbånd over havene.

I dag er Danmark, Nederland og England i stor grad byttet ut med Østen. Fremfor alt Kina de siste årene. Og sørlandske kremmere har på ingen måte sovet i timen. Mykjåland-brødrene kan stå som eksempel på tilpasningsdyktigheten som må til for å opprettholde landsdelens internasjonalt orienterte handelsmiljø. Andre som faller oss inn i farten er Leif Strømmes ledende reklame— og gaveartikkelvirksomhet, AS Hafnors tilsvarende posisjon innen bil- og fritidsrekvisita, samt Arnar Hanssons omfattende importvirksomhet innen nisjen arbeidshansker. Mange andre har ubemerket vokst fram de siste årene. En av dem er Isenkram AS, som med base i det gamle krutthuset ved Varoddbroa har skapt en betydelig virksomhet innen gave- og hagemøbelartikler. Det er mange flere. Når man summerer hva de skaper av omsetning, verdier og økonomisk aktivitet på Sørlandet, tipper vi at det vil forbause de fleste. Landsdelens beskjedne folketall tatt i betraktning, er det ingen tvil om at vi utmerker oss ved å drive internasjonal handel i uvanlig omfang.

At det er slik, mener vi altså at har noe med tradisjoner å gjøre, selv om neppe dét var mest fremtredende i Bernt Mykjålands tanker da han kjøpte fyrverkeriposen i Hirtshals i 1978. Med sin far i dagligvarebransjen, og egen jobb på ferjene mellom Norge og Danmark, var han allikevel påvirket av landsdelens merkantile tradisjoner, bevisst eller ubevisst.

I tillegg til tradisjonene og beliggenheten er det nok slik at kostnadsnivået favoriserer Sørlandet. Eiendomspriser, og til dels lønninger, ligger et stykke under Oslo-nivå. Når landsdelen dessuten har en arbeidsstokk som preges av stabilitet, ligger det altså til rette for videreføring av en stolt, merkantil kultur.