Hydro vil kjøpe Saga, men det vil kanskje Statoil også. Dette er i en setning problemstillingen i det norske oljemiljøet akkurat nå. Hvordan det ender, er ikke gitt å si ennå. Bortsett fra at det nok blir en helnorsk løsning til slutt, det vil si at den kriserammede lillebroren i den norske oljebransjen, Saga, overtas av en av sine større brødre. Det er nemlig også den politisk korrekte løsningen. For regjeringen som har godt norsk som et av sine slagord, vil for alt i verden ikke slippe Saga ut av landet.Per Olaf Lundteigen måtte gi opp kampen for norske vaskemaskiner, men fungerende olje— og energiminister, Anne Enger Lahnstein, gir neppe opp kontrollen over oljeselskapene. Dermed kommer et annet moment, mangfoldet i det norske oljemiljøet, helt i bakgrunnen. Det er for så vidt greit nok, siden både Statoil og Hydro er dverger i en bransje der gigantene dominerer bildet. Det hadde likevel ikke vært mulig å fortsette til evig tid med tre selvstendige norske selskaper.Mer følsomt er spørsmålet om statens fremtidige rolle i oljesektoren. Statoil er helt statlig, Hydro har staten som majoritetsaksjonær, mens staten er minoritetsaksjonær i Saga. På tross av dette satt olje- og energiministeren ganske langt fra nyhetenes sentrum da meldingen om Hydros frieri til Saga kom. Hvor langt unna toppembetsmennene i departementets hennes befant seg, er et annet og mer åpent spørsmål. Departementsråd Karl-Edwin Manshaus fingerspisser har ellers alltid registrert de minste rystelser i det norske oljemiljøet.Derfor virker det bortimot utrolig at den største enkelteier i bransjen, staten, skulle være helt uforberedt på de begivenhetene vi nå er vitne til. Men med den motvilje Manshaus & co har vist i forhold til å blottstille tidligere faser av norsk oljehistorie i friskt minne, får vi kanskje heller aldri det fulle bildet av det offentliges rolle i forpostfektningene forut for den fusjonen vi snart får oppleve. Det sier i så fall også sitt om hva det statlige eierskapet er verd.Nettopp det skal vi bære med oss når debatten nå går for fullt om den statlige eierandelen i et nyfusjonert Hydro. Næringskomiteens leder Morten Lund (Sp) har forlangt at Hydro også etter overtakelsen av Saga skal ha statlig eiermajoritet. Det har han trolig stor støtte for i eget parti, fordi det til syvende og sist er det enkleste grepet for å sikre norsk hovedkontorlokalisering for Hydro i overskuelig fremtid.For øvrig viser hele denne prosessen hvor lite det statlige eierskapet er verd. En mer desorientert og overrumplet eier enn den norske stat skal vanskelig finnes. Rett nok viste Anne Enger Lahnstein handlekraft da hun sparket styret i Statoil. Nå må hun komme seg på offensiven igjen etter at hun er blitt kjørt rundt med noen dager av sjefene i et annet av sine selskaper, Hydro, med eller uten det embetsverkets vitende. Slikt går ikke an. (May 12 1999 7:36)