Slagkraften i nå— og fortid betviles samtidig som fremtiden fortoner seg uviss. Det stilles berettigede spørsmål ved vårt forsvars evne til å møte sine oppgaver i inn- og utland. Det er ille nok for en virksomhet der klokkertro på virksomhetens fortreffelighet er en vesentlig del av produktet. Like ille er det likevel med fremtiden.Forsvaret har lenge befunnet seg i omstilling. Det har vi ikke minst fått merke på Agder. I Kristiansand er både Gimlemoen og Odderøya nærmest blitt for sivile områder å regne etter at begge stedene er blitt strippet for de fleste av sine militære funksjoner. Kjevik og Marvika består, selv om omfanget av aktivitetene i Marvika ikke blir avklart før Stortinget behandler basens fremtid mandag 7. juni.Men nå truer nye skyer i horisonten. Forvarsstudie 2000 som kommer neste år, kan legge helt ned nye premisser for Forsvarets arbeid og regionale tilstedeværelse. Ventelig vil et av alternativene bli at Forsvarets aktiviteter nærmest ensidig konsentreres til Nord-Norge. Forsker Espen Barth Eide ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt slipper katten ut av sekken når han til Aftenposten mandag i denne uken uttaler at det av økonomiske grunner er nødvendig å konsentrere forsvaret til en landsdel. Smart, kaller han det.Så virkelighetsfjernt tenkes det altså for tiden. Forsvar handler selvfølgelig om økonomi, strategi og militærteknologi, men grunnleggende handler det om å forsvare et helt land. Da er det i seg selv tøv å konsentrere all virksomhet i en del av landet som huser litt over en tidel av landets innbyggere. Det kan være så økonomisk det vil å gjøre det slik, men god forsvarspolitikk er det ikke å ribbe alle andre landsdeler for forsvarsinstallasjoner.Vi forstår selvfølgelig også at Forsvaret har en organisering som ikke står i stil til dagens oppgaver. Det er utvilsomt mye å hente i en topptung og overadministrert sektor som Forsvaret vitterlig er. Men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haken. Og morgendagens forsvarsbehov er det ingen som kjenner. Vi lever stadig i en utrygg og omskiftelig verden. Derfor er det lite fornuftig å fatte beslutninger som vil vingeklippe Forsvaret for tiår fremover.Forsvaret må være der folk bor. Det burde være innlysende all den tid det nettopp er landets innbyggere som skal forsvares. Forsvarstanken næres også gjennom Forsvarets regionale tilstedeværelse. For oss sørlendinger blir det meningsløst dersom Kristiansand og Evje mister sine forsvarsinstallasjoner. De lokale konsekvensene blir selvfølgelig mest dramatiske på Evje, men demoraliseringen rammer oss alle. Derfor vil vi i denne situasjonen appellere til vår stortingspolitikere om å forsvare Forsvaret. Det er nemlig hardere presset enn godt er. (Jun 2 1999 9:07)