I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å oppheve forbudet mot politisk reklame i fjernsyn, og å styrke ytringsfriheten for ansatte. Andre endringer som skisseres, gjelder ærekrenkelser og rasismeparagrafen. Regjeringen ønsker derimot ikke å endre straffelovens bestemmelser om pornografi eller blasfemi. Det gjeldende lovforbudet mot politisk reklame i fjernsyn er ikke lett å begripe med tanke på praksisen i andre medier. Politisk reklame har lenge vært tillatt i avisene, og selv om reklame i trykte medier ikke har den samme effekten som tv-reklame, er det vanskelig å argumentere for et fortsatt forbud. Det har også regjeringen innsett.Motstanderne har pekt på at tv-reklame er dyrt, og at det vil gi de store og pengesterke partiene og organisasjonene mer innflytelse enn de bør ha. Det uttrykkes også frykt for at tv-reklame skal forsimple den politiske debatten. Vi har tillit til at norske politikere sørger for at vi ikke får «amerikanske tilstander». Og skulle dette utarte, er det mulig å tenke seg reguleringer både når det gjelder mengde og bruk av «skitten reklame». Regjeringen understreker i stortingsmeldingen behovet for et sterkt vern av ansattes ytringsfrihet. I en tid hvor vi stadig oftere opplever begrensninger i offentlig ansattes ytringsfrihet, og økende bruk av informasjons— og medierådgivere, er risikoen høy for enda mer innstramming. Ansatte har en faglig innsikt og kompetanse som ikke bør stenges ute fra det offentlige rom. Derfor må de ha både rett og plikt til å redegjøre for kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, enten det er i sykehjem eller skole. Regjeringen vurderer da også å lovfeste forbud mot taushetsplikt for offentlig ansatte om informasjon som allmennheten har krav på i henhold til offentlighetsprinsippet.Regjeringen går dessuten inn for å grunnlovsfeste offentlighetsprinsippet, slik at det kreves meget tungtveiende grunner for å gjøre inngrep i prinsippet om dokument- og møteoffentlighet. I 2000 feiret offentlighetsloven 30 år. Den ble lansert med fine festtaler i 1970. Loven skulle sikre offentligheten innsyn i forvaltningens saksbehandling - i demokratiet og ytringsfrihetens navn. Likevel er det knapt noen lov som er blitt brutt så ofte og så overlagt som offentlighetsloven. Demokratiet bygger på at allmennheten har rett til å vite hva som skjer i offentlig styre og stell. Stortingsmeldingen om ytringsfrihet er et kraftig varsel til tilhengere av «lukkede rom» om at de må være forberedt på andre tider. Det er fundamentalt at vi har en vid toleranse for ytringsfrihet, og stortingsmeldingen som er lagt fram, ivaretar intensjonene og prinsippene i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling. Meldingen er justisminister Odd Einar Dørums politiske verk. Han sier at vi må tåle ytringer vi ikke liker, og at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Et synspunkt det ikke er vanskelig å dele.