Tenk deg at du skal til tannlegen i dag. Tenk deg at du ligger i tannlegestolen, gapende i sterkt lys. Det er ikke sikkert hva som skjer, om det er smerten når tannlegen kommer borti noe vondt eller ubehaget ved å være der i det hele tatt. Du tenker i hvert fall på kapellanen i Øverbygd menighet i Troms. Du ligger der og tenker på kapellan Anniken Urianstad som skal inngå homofilt partnerskap i februar og som på grunn av det risikerer å miste stillingen sin.Sist søndag holdt kapellanen dåpsgudstjeneste, i en praktisk talt tom kirke. Bygdas læstadianere holdt seg på effektfull avstand, og uteble. For alle som har deltatt på en gudstjeneste med læstadianere vet at det finnes langt enklere lodd i livet enn å være homofil blant læstadianere, langt mindre homofil kapellan i en menighet med læstadianere i bygda. Nå er heldigvis ikke læstadianere plaget av homofili i sine kretser, så den saken er jo grei. Kapellan Urianstad brukte et kjent kristent virkemiddel i sin preken sist søndag: bekjennelsen. Kapellanen bekjente sin kjærlighet til kvinnen hun elsker for 19 tilhørere. Så der sto hun, i praktisk talt tom kirke og bekjente sin kjærlighet for de få som ville høre på. Og nå er det biskopen i Nord Hålogaland som skal bestemme om hun får beholde jobben sin, menighetsrådet har gitt henne et knapt flertall og læstadianerne vil sikkert fortsette med sin effektfulle boikott. Dette tenker du på, gapende og med hvitt lys rett i øyene. Du tenker på landets biskoper, som på Kirkemøtet har vedtatt at homofile ikke kan ha vigslede stillinger i Kirken, og du ligger der og ser for deg verden som et trangt og heslig sted. Og det er da det rare skjer. Tannlegen, som etter å ha pirket en god stund i tennene dine, lener seg tilbake og ser på deg. Du vet at han har pirket borti mye inne i munnen din som helt udiskutabelt må være hull, men han sitter bare der og ser på deg og sier : «Ja, jeg foreslår at du går hjem og kler deg ut som en sau. Oppfør deg mest mulig som en sau resten av dagen. Lag sauelyder, beveg deg tregt, og gjør ditt fornødne mens du ser tomt ut i luften. Kle deg ut som en sau og gjør hva du kan for ikke å bli avslørt», sier tannlegen. Du synes kanskje dette høres rart ut? Da skal jeg fortelle noe enda rarere. Tenk deg så at du er en kristen homofil mann som søker hjelp sammen med din kone på et anerkjent kristent behandlingssted hos en anerkjent kristen behandler. Behandleren er så anerkjent og har skrevet å mange bøker om kjærlighet og samliv at det finnes nesten ikke grenser. Han reiser land og strand rundt og hjelper par i krise, og det er derfor de har reist til akkurat ham. Tenk deg så at du sier: «Jeg er homofil, hva i all verden skal vi gjøre?»Tenk deg at den kristne behandleren lytter nøye, ser på dere og sier:«Jeg foreslår at dere i morgen går en tur i de naturskjønne omgivelsene rundt her og at dere bare sier pene ting til hverandre hele dagen. Tenk deg at du spør ham om han har misforstått, at han kanskje ikke hørte at du sa: «Jeg er homofil». «Joda», sier behandleren, jeg synes dere skal gå en tur i Guds skjønne natur og bare si pene ting til hverandre en hel dag, sånn er det med den saken. Tenk deg så at du faktisk prøver å gå en tur i Guds frie natur mens du øser komplimenter utover en du ikke elsker. Mens du gjør dette møter dere en stor sau. Det er lett å se at det er et menneske som har kledd seg ut, og som anstrenger seg for å oppføre seg mest mulig på sauevis, men det er ikke mulig å skjule at den forkledde sauen er en av landets biskoper som kommer rett fra tannlegen. Han skjønner med en gang hvilken tur dere er ute og går og at det er en av hans åndsfrender som har foreskrevet den.Biskopen eller sauen, det er faktisk ikke godt å si, forteller paret på tur at de er mange som mener at homofili er en grunnskade i skaperverket.Han anstrenger seg for å ligne mest mulig på en sau, og som du skjønner går han virkelig inn for oppgaven. Fordi denne mannen selv foreskriver de rareste og mest irrelevante kurer for folks problemer og lidelser virker han helt fortrolig med sin saueoppførsel etter tannlegebesøket. Igjen ser han tomt ut i luften og beveger seg så tregt bort fra haugen med små sorte kuler som popper ut av ham.Tenk deg at dere går videre, og du premierer kona di for å ha et suverent godt håndlag med dyr, du skal jo tross alt si pene ting til henne en hel dag. Etter å ha gått og gått kommer dere omsider tilbake til der dere begynte. Solen går ned over den kristne behandlingsinstitusjonen og på jordene foran huset gresser masse sauer. «Se», sier konen din, «det er ikke mulig å skille ham ut lenger, han er jaggu helt integrert, må si han lever seg inn i rollen sin». Men plutselig brytes stillheten, midt i saueflokken høres et skingrende hyl, og med ett er de ikke i tvil om hvem han er, og du ser på kona di og sier:«Jøss, det der så vondt ut, også med biskopen da, gitt».