Det var i 2003 at Ap, SV, Sp, Frp og regjeringen lovet full barnehagedekning innen 2005. Løftet var et av de mest krystallklare politiske løfter som er gitt, og den brede politiske oppslutningen bak satsingen skulle borge for løftets vederheftighet.

Så viser det seg at 15.000 barn fortsatt står uten barnehageplass i dag. Og mange familier som har tatt politikerne på ordet og innrettet sitt familieliv i den tro at de var sikret barnehageplass, må innrette seg på en annen hverdag.

Det er neppe noe som gir mer næring til politikerforakten, enn brutte løfter — at politikernes løfter ikke står til troende. Og vi trodde politikerne hadde lært av tidligere fadeser når det gjelder løftebrudd. Slik sett er det nesten tragisk å lese SVs Øystein Djupedals uttalelse til Dagbladet, hvor han innrømmer at han «hele tida (har) tenkt inni meg at vi ikke ville greie det». Øystein Djupedal var kanskje den løftepolitiker som gikk høyest ut på banen og så velgerne dypest inn i øynene når det gjaldt barnehageløftene.

Den eneste lærdommen som synes å sitte, er evnen til ansvarsfraskrivelse og å legge skylden på andre. De tidligere «barnehagekameratene» - Ap, SV, Sp og Frp - legger skylden på regjeringen og barne- og familieminister Laila Dåvøy. Og Laila Dåvøy legger skylden på kommunene.

Opposisjonspartiene mener regjeringen og ministeren har sviktet fordi det var dem som hadde ansvaret for å sette tiltaket ut i livet. Og Laila Dåvøy mener kommunene har sviktet fordi de ikke har maktet å bygge ut nok barnehageplasser. «Store reformer tar tid», sier Laila Dåvøy til Dagbladet.

Ikke vet vi om det finnes en minste Bukkene Bruse som det går an å ofre lenger nede i ansvarskjeden i kommunene - trege byggmestrer eller overarbeidede blikkenslagere.

Hele ansvarsfraskrivelsen blir pinlig og til dels parodisk når sentrale politikere tilstår at de ikke har hatt tro på løftene i utgangspunktet. Og at store reformer tar tid å sette ut i livet, var også en sannhet i 2003. Historien om norske kommuners evne til å følge opp sentrale pålegg - selv gjennom øremerkede tilskudd - er fylt av brustne illusjoner.

Historien om barnehageløftene er egentlig en dypt tragisk beretning om politikkens troverdighetskrise.