Internasjonalt er problemet massivt og uoversiktlig. For en tid tilbake ble banker og andre finansinstitusjoner pålagt opplysningsplikt i et forsøk på å stanse hvitvaskingen. Det har begrenset mulighetene for hvitvasking noe, men det er fortsatt langt igjen. Kampen mot korrupsjon og ulovlige pengetransaksjoner har høy prioritet både i EU og FN. G7-landene har i tillegg tatt initiativ til et eget internasjonalt ekspertorgan som heter Financial Acyion Task Forse on Money Laundering (FATF), som også Norge er medlem av. Norge har i tillegg opprettet et eget kontrollorgan for hvitvaskingsenheten i FATF for å sikre personvernet til dem som, skyldig eller uskyldig, måtte havne i deres søkelys.Alt er med andre ord tilrettelagt for en bred offensiv mot hvitvasking av penger. I gårsdagens utgave av Aftenposten advarte Eva Joly likevel mot at Norge står i fare for å bli en hvitvaskingskanal. Det skyldes at Datatilsynets direktør Georg Apenes stikker kjepper i hjulene for korrupsjonsjegernes arbeid på lovsiden. Det er særlig forslaget om rapporteringsplikt for advokater og revisorer Apenes reagerer mot. I en kommentar til lovforslaget karakteriserer han ideen som «utvidet sladreplikt». Apenes mener at en slik lovpålagt plikt svekker personvernet han som Datatilsynets øverste leder er satt til å ivareta.Her må Datatilsynets direktør kjenne sin besøkelsestid. Det er allerede bredt internasjonalt dokumentert at hvitvaskingen har forflyttet seg til andre nye kanaler etter at banker og andre finansinstitusjoner ble pålagt opplysningsplikt. Nå er det advokater og revisorer som står i sentrale posisjoner som nøkkelredskap i store hvitvaskingsoperasjoner. Dette kan man selvsagt ikke stilltiende akseptere. Målet med å innføre opplysningsplikt også for disse yrkesgruppene, er å tette dette hullet og dermed vanskeliggjøre legaliseringen av svarte penger ytterligere. Advokatforeningen er positiv til forslaget, og det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved Georg Apenes' holdning i denne saken. Den nye loven er tenkt for å beskytte samfunnet mot organisert kriminalitet, og Eva Joly frykter at Norge kan bli et attraktivt smutthull for hvitvasking dersom vi er det eneste landet som ikke innfører den nye opplysningsplikten. Det ønsker vi selvsagt ikke å bli. Det kan tyde på en viss naivitet fra Apenes' side når han avfeier behovet for å skjerpe loven på dette området. Den organiserte kriminaliteten griper stadig om seg, og Norge er ikke noe unntak i så henseende. Norsk politi har allerede problemer med å holde tritt med de kriminelle i utviklingen av nettverk og økonomisk kriminalitet. Her ligger vi noe bak resten av Europa. Norge er derfor allerede attraktivt for internasjonale bander. Kripos-sjef Arne Huuse har allerede advart mot denne utviklingen og jobber nå for å styrke Norges posisjon i det internasjonale politisamarbeidet. Den organiserte kriminaliteten kjenner ingen landegrenser. Derfor er det så viktig at det internasjonale samfunnet er samstemte i lovgivningen. Bare slik kan vi rydde opp i korrupsjon og hvitvasking. «Tiden har løpt fra Apenes», sier Joly til Aftenposten. Det kan virke slik. I denne saken er det ingen grunn til at Datatilsynets direktør skal være helligere enn paven.