Men debatten tok en brå vending da Siv Jensen, Fremskrittspartiets parlamentariske leder, gikk i strupen på Høyre.

Jensen fortalte at hun har sett seg grundig lei Høyres arroganse og mangel på respekt for Frp — både i forrige stortingsperiode, i valgkampen og i tiden etter valget i høst. Bakgrunnen for Jensens harme er å finne i at Høyre konsekvent har avvist et forpliktende samarbeid med Frp.

De som har trodd at Frp blir lettere å forholde seg til med Siv Jensen som parlamentarisk leder, fikk torsdag avkreftet at så er tilfelle. Jensen fører Carl I. Hagens konfrontasjonslinje videre. Det kan synes som Frp lider av et alvorlig mindreverdighetskompleks når Høyre er tema, og partiet ser også ut til å trives i offerrollen. At Frp nå er det største partiet i opposisjon, burde innebære visse forpliktelser som brobygger på borgerlig side. Det ansvaret har ikke Frp påtatt seg.

I stedet går Jensen til angrep på en måte som åpenbart ikke bidrar til at Frp kommer noe nærmere å bli behandlet som en likeverdig partner av Høyre. Et Høyre som fremdeles slikker sårene etter et historisk dårlig valg, og er detronisert som det største partiet på høyresiden. Vi har liten tro på at personkjemien mellom partitoppene i Frp og Høyre blir noe bedre etter Jensens opptreden i finansdebatten. At utblåsningen fører til selvransakelse i Høyre, er heller tvilsomt.

Kløften mellom de to høyrepartiene virker nå dypere enn noensinne. Jensens oppgjør med Høyres påståtte arroganse er bare en del av totalbildet. For også den politiske avstanden mellom partiene er enorm. Høyre har nektet å ta Frp inn i varmen, og beskyldt partiet for å være useriøst og uforutsigbart. Særlig i den økonomiske politikken. Frp svarer i sitt budsjett med å øse enda mer av oljefondet til alle gode formål.

Samtidig vet Høyre at veien tilbake til makten må inkludere Frp. For et borgerlig flertall er ikke mulig å oppnå uten at Frp regnes med. Alliansebyggingen kan bli en komplisert prosess for Høyre fram mot valget i 2009. Dialogen med Frp blir helt sikkert problematisk, både på grunn av politiske uenigheter og personkjemien. Som om ikke dette er nok, vet Høyre at kløften mellom Frp og mellompartiene er nærmest uoverstigelig. Og Høyre må også ha med et eller flere av mellompartiene for å skaffe borgerlig flertall. Det er en ytterst krevende periode et svekket Høyre har begynt på i opposisjon.