Og for det brede publikum må forvirringen snart være total etter alle utsagn og dementier i etterkant av bystyrets vedtak.Sett fra vår posisjon i samfunnsstrukturen, synes det åpenbart at Kristiansand trenger en ombudsmannsinstans som kan være til hjelp og støtte for de mange av kommunens innbyggere som føler seg fremmedugjort i de kommunale labyrintene. De mange leserinnleggene i kjølvannet av Syrstad-saken bærer klart bud om det. Det skyldes at Kristiansand kommune er blitt et så omfattende byråkrati at den lille mann og kvinne trenger råd og veiledning i sitt møte med myndighetsapparatet. Man trenger for den saks skyld ikke være liten for å føle seg overkjørt av den mektige kommunen. Behovet er åpenbart størst innenfor sosial— og eldreomsorgen, men også bygge- og reguleringssaker og skolesaker stiller ofte krav til en «byråkratisk kompetanse» som legfolk ikke har.Så kan man diskutere om kombinasjonen «by- og eldreombud» er et hensiktsmessig mandatområde eller om det bør snevres mer inn. Men behovet for en ombudsordning burde være så veldokumentert at kommunen snarest bør få ordningen på skinner igjen. Og da må et viktig premiss være at ombudet gis et mandat hvor det er fullstendig uavhengig av de kommunale myndigheter - både i teori og praksis. I instruks og virkelighet. Det gjelder også i forhold til bystyret. Ombudsmannen må ha en selvstendig status og utføre sitt verv uavhengig av kommunens politiske ledelse.Ikke minst Venstres Dag Vige har gjennom sine mange innlegg bidratt til å skape forvirring om hva slags ombudsordning politikerne egentlig har i tankene. Når han for eksempel skriver at ombudsmannens oppgave er å fremme «konstruktiv kritikk», er det åpenbart at vi og Dag Vige taler om ganske ulike ombudsmannsroller. Det ligger i sakens natur at ikke all kritikk som ombudsmannen må formidle kan være konstruktiv. Å slå ned på myndighetsmisbruk og tjenesteforsømmelser vil neppe fortone seg som «konstruktiv» kritikk.Det er slike utsagn som skaper uklarhet om hva slags ombudsmannsordning kristiansandspolitikerne egentlig ønsker seg. Ikke minst sett på bakgrunn av den kritikk det avgåtte by- og eldreombudet ble til del når det gjaldt hans måte å skjøtte sitt verv på. Politikerne bør avkrefte at det er en lydig puddel man ser for seg i en fremtidig ombudsmannsstilling. For det er dessverre det inntrykket som har festnet seg blant folk flest.