Det pedagogiske tilbudet er på et absolutt minimum. At det er mulig, skyldes at familiebarnehager ikke har samme krav om pedagogisk bemanning og areal som ordinære private barnehager, selv om de får like mange kroner per barn fra staten. Det gjør det mulig for eiere å tjene store penger på å drive billig.
En far forteller til NRK at han opplevde to assistenter i familiebarnehagen. De hadde aldri pause, jobbet for lav lønn og fikk sjelden besøk av en pedagogisk veileder. Barnehageeieren forsvarer seg med at skal regjeringen få til full barnehageutbygging, trengs folk som tør å starte barnehager, og at det også må være lov å tjene på dem.
I 2005 VAR det ifølge Statistisk sentralbyrå 700 familiebarnehager her i landet. Tilskuddet fra staten er den største inntekten. Siden familiebarnehager åpenbart er blitt god butikk, er det sannsynlig at antallet familiebarnehager har økt siden i fjor.
Vi reagerer på at barnehagedrift kan gjøre folk til millionærer. For meningen er vel ikke at enkeltmennesker skal tjene seg rike på offentlige ordninger. Vi tror folk flest stiller seg uforstående til et finansieringssystem som er slik at barnehageeiere kan putte store beløp i egen lomme.
IFØLGE AFTENPOSTEN tidligere i år skiller familiebarnehagene seg også ut med hensyn til klager. Det dreier seg først om fremst om klager på høy pris og dårlig innhold. Mens vanlige barnehager må ha én pedagog per ni barn under tre år, er kravet til pedagogisk personell i familiebarnehagene en time og et kvarter i uken per barn. Mange familiebarnehager har ikke førskolelærere i det hele tatt.
Den rødgrønne regjeringen har lovet full barnehagedekning. Det er et ambisiøst og riktig mål. Men det må ikke bli slik at antallet plasser blir viktigere enn innhold i og kvalitet på tilbudet de minste får.