Som nybakt statsråd for to og et halvt år siden, uttalte Norman at han ikke kunne politisk håndverk, og at han kunne komme til å gjøre noen feil i begynnelsen. Og han lot det skinne gjennom at det ikke er noen selvfølge at fremragende fagfolk har suksess som politikere. Så er det da heller ikke politikken han vil bli husket best for. Noen utpreget diplomat var han ikke som statsråd. Både LO og opposisjonen i Stortinget hadde han kontroverser med. Han ertet på seg fagbevegelsen da han bestemte å flytte statlige tilsyn ut av hovedstaden. Og han fikk den samme fagbevegelsen og Arbeiderpartiet på nakken da han foreslo utvidet bruk av midlertidige ansettelser i arbeidslivet, mens forslaget ennå var på utredningsstadiet i et offentlig utvalg. Det er likevel middager på eksklusive Oslo-restauranter, flyreiser, et piano, et stereoanlegg og et spesialbestilt kontormøblement som vil prege Normans ettermæle som politiker. For pengebruken hans som statsråd var av en slik karakter at den ble en sak for Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité. Etter avsløringene i november i fjor, florerte spekulasjonene om at han kom til å trekke seg. Men da han innkalte til pressekonferanse, gikk han i stedet i strupen på kritikerne. Han forklarte at dette var hans måte å arbeide på, og at det ikke ville være mulig å oppnå noe politisk uten dyre arbeidslunsjer. Noen ydmyk og angrende synder fremsto han ikke som, og bekreftet slik inntrykket han selv hadde bidratt til å skape av en arrogant politiker uten vilje eller evne til selvkritikk. Forsøket på å fremstille seg som et offer for medienes råkjør tok han selv resolutt livet av. Og gjorde det klart at han ble sittende som statsråd. Mandag fant han imidlertid tiden inne til å varsle sin avgang. Et halvt år etter spetakkelet rundt hans representasjonsregninger, begrunner han sin fratreden med ønsket om å gå tilbake til rektorjobben og fag og forskning ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Vi ser ingen grunn til å trekke i tvil begrunnelsen. Men tidspunktet han valgte var neppe tilfeldig. Kan hende hadde Norman mistanke om at han stod på Bondeviks transferliste. For utskiftninger i regjeringen var ventet, kanskje allerede før sommerferien. Slik kom han eventuelle endringer i forkjøpet. En fargerik, utradisjonell, uredd og kontroversiell statsråd har forlatt sin post. Og han hadde regien selv. Det var ingen spekulasjoner i forkant om at han skulle skiftes ut, slik det var i fjor høst. Det var ingen som presset ham. Fratredelsen skjedde etter hans eget ønske. Sortien ble slik det passer egenrådige Norman best.