Leger Uten Grenser slo alarm om situasjonen allerede før jul i fjor, og beskriver forholdene i Darfur som verdens verste humanitære katastrofe. Omfanget av katastrofen øker hver dag som går, og behovet for nødhjelp er skrikende. Hittil har responsen fra verdenssamfunnet vært lunken.

Darfur har tre-fire millioner innbyggere, som er spredt på 40 forskjellige etniske grupper. Direktør Gunnar M. Sørbø ved Chr. Michelsens Institutt peker på at militærkuppet som brakte Den nasjonale islamske front til makten i Sudan i 1989, førte til økt polarisering mellom de ulike etniske gruppene i Darfur.

I en rapport fra den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch om overgrepene i provinsen, bekyldes regimet i Khartoum for å stå bak. For å knuse motstanden, skal regjeringen ha bevæpnet den fryktende arabiske Janjaweed-militsen, som herjer og sprer død i Darfur. Både USA og FN øver press på Khartoum for å få til en avvæpning.

FNs sikkerhetsråd vedtok 30. juli en resolusjon som krever at regjeringen i Sudan innen 30 dager avvæpner og straffeforfølger den arabiske militsen. Generalsekretær Kofi Annan har sagt at om ikke kravene etterkommes, får det konsekvenser.

Foreløpig har ikke presset gitt resultater. I stedet avviser landene i Den arabiske liga sanksjoner, og krever at regjeringen gis mer tid, mens statene i Den afrikanske union foretrekker samarbeid med myndighetene i Khartoum fremfor å fordømme dem.

Imens vedvarer den humanitære katastrofen, og verdenssamfunnet virker ute av stand til å hjelpe. Norge er ikke noe unntak. Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors sin fellesaksjon for Darfur har så langt innbrakt 1,4 millioner kroner. Tilbakemeldingen er at det blir stadig tryngre å mobilisere og be om penger til dem som lider nød.

Den norske regjeringen har heller ikke stilt opp med midler. Størstedelen av nødhjelpen går til Irak og Afghanistan, to land hvor Norge har vært involvert i krig. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson sier hun ønsker å vri bistanden slik at mer kommer Afrika til gode. Men det tar tid. Kanskje har fungerende leder i Den afrikanske union et poeng når han uttaler at «hadde dette angått Vesten, ville de reagert med en gang».