I ett år har Norge hatt formannskapet i Østersjørådet, som er det viktigste samarbeidsorganet i Østersjøregionen. Kampen mot menneskehandel og maritim politikk har stått i fokus under det norske formannskapet. Nå overtar Tyskland stafettpinnen.

En prioritert oppgave for Tyskland, Norge og våre partnere i regionen er å bevare Østersjøen som et sunt og livskraftig økosystem. Intakte hav er uunnværlig for menneskenes velferd og menneskehetens overlevelse. Bærekraftig vern av det ytterst følsomme økosystemet som Østersjøen er, er derfor en sentral utfordring i dag. Bare i fellesskap kan østersjøstatene lykkes i å bekjempe forurensningen av havområdet, særlig overgjødslingen i form av utslipp fra landbruk, industri og privathusholdninger. Klimaendringer og global oppvarming merker vi alle. Innenfor rammene av en klimakonferanse vil Østersjørådet bidra til å utvikle en klimatilpasningsstrategi for hele Østersjøregionen.

Nesten en tredel av verdiskapingen i Europa skjer langs Østersjøkysten. Østersjøregionen er dermed ett av de viktigste økonomiske sentrene i verden. Den økonomiske skjevheten mellom de østlige og vestlige regionene i Østersjøen har avtatt, men er ennå merkbar. Gjennom et regionalt moderniseringspartnerskap vil vi under det tyske og det påfølgende russiske formannskapet i Østersjørådet gi nye impulser til nærmere integrasjon i regionen.

En rekke internasjonale studier viser at utdanningsnivået i Østersjøregionen er blant verdens høyeste. Med sine mange førsteklasses høyskoler og forskningsinstitusjoner er Østersjøområdet godt forberedt på overgangen fra industri— til kunnskapssamfunnet. Gjennom en intensivert utveksling av våre ungdommer, vårt vitenskapelige rekrutteringsgrunnlag og våre fagfolk kan vi utnytte dette viktige fremtidspotensialet enda bedre til å videreutvikle hele regionen.

Østersjøen trafikkeres daglig av over 2.000 skip og er dermed et sentralt trafikknutepunkt i Europa. Utbygging av infrastrukturen og forbedring av sikkerheten i skipsfarten er derfor grunnleggende aktivitetsområder for østersjøsamarbeidet. For å fremme nyskaping støtter Østersjørådet opp om sammenslutninger av økonomiske og vitenskapelige organisasjoner. Skipsfarten skal videreutvikles som konkurransedyktig transportform. Samtidig må den regionale skipsfartsindustrien innstille seg på strengere regler om utslipp fra skip. En reduksjon i disse utslippene er et bidrag i kampen mot klimaendringene. Alternativt, miljøvennlig drivstoff som flytende gass bør bli mer brukt på skip i Østersjøen. Østersjøregionen mangler fortsatt den infrastrukturen en slik omstilling krever. En av våre viktigste utfordringer er å gjøre fremskritt her.

Samarbeidet i energisektoren hører til de viktigste prioriteringene i østersjøpolitikken på lang sikt. Vi ser her forskjellige trender: Tyskland er på vei bort fra atomkraft, mens det bygges nye atomkraftverk i Kaliningrad og Finland. Samtidig er fem av de åtte statene som har de mest ambisiøse utbyggingsmålene for fornybar energi, østersjøland. Sverige, Finland og Latvia ønsker allerede i 2020 å hente over en tredel av sin energi fra fornybare kilder. Grunnlaget for en vellykket energipolitikk i Østersjøområdet er derfor en tillitsfull dialog mellom alle involverte. Ved siden av spørsmålet om energisikkerhet og utbygging av energinettene ligger tyngdepunktene i utbygging av fornybare energiformer og økt energieffektivitet.

Norge og Tyskland ønsker å gjøre Østersjørådet til et moderne og handlekraftig organ, et organ som mer enn noe annet har potensial til å være en aktiv pådriver i videreutviklingen av Østersjøregionen.