I fjor var det 150 år siden Charles Darwin publiserte boka Om artenes opprinnelse (On the Origin of Species), en bok som representerer en idéhistorisk milepæl. Mot slutten av denne boka skriver Darwin: «Lys vil bli kastet over menneskets opprinnelse og historie» – et utsagn som ble understreket i senere utgaver ved å legge til «mye»: «Mye lys vil bli kastet over menneskets opprinnelse og historie.»
Med denne boka viste Darwin at naturen ikke er dynamisk, og at mennesket er en del av den samme foranderlige naturen. For få år siden ble Om artenes opprinnelse kåret til «tidenes viktigste fagbok» av 100 norske professorer fra vidt forskjellige fagfelt: den fikk mer enn dobbelt så mange stemmer som neste bok på listen (skrevet av Sigmund Freud).
Over hele verden ble fjorårets jubileum markert – deriblant i Norge. På nettstedet www.darwinday.org oppgis det at fjorårets jubileum ble market med ca. 800 arrangementer i 46 land (noe som helt sikkert er et kraftig underanslag). Mer enn 70–80 arrangementer er jeg kjent med i Norge i fjoråret – på Universitetet i Oslo alene ble ca. 30 arrangementer avholdt (se www.cees.uio.no/darwin).
Ikke bare i jubileumsåret 2009 ble Darwin og hans intellektuelle bidrag til menneskeheten markert: hvert år på hans fødedag – 12. februar – holdes det foredrag og diskusjoner og andre arrangementer over hele verden, deriblant ved det senter jeg selv kommer fra og leder www.cees.uio.no/calendar/open-events/darwin-day.
I Om artenes opprinnelse viste Darwin at livet på jorda hadde gjennomgått en evolusjon. Darwin var ikke den første til å foreslå noe slikt, men han begrunnet dette langt mer grundig enn noen før ham hadde gjort. Darwin var imidlertid den første til å foreslå en mekanisme – det naturlige utvalg – som kunne forklare denne evolusjonen. Med denne teori kunne man for første gang forstå artenes tilpasninger til miljøet som et resultat av en gradvis utvikling, der evolusjonens tapere og vinnere var et resultat at det naturlige utvalg.
Hovedtrekkene i Darwins teori er: 1) Individer produserer i det store og hele flere avkom enn hva som er nødvendig for å erstatte seg selv ved sin død; 2) Individer gir opphav til avkom som ligner mer på seg selv enn tilfeldige andre individer i bestanden (eller populasjonen) – individer har arvbare egenskaper; 3) Individer innen en samling av individer (en bestand eller populasjon) varierer i de arvbare egenskaper. I en verden med begrensede ressurser vil ikke alle individtyper ble likt representert i kommende generasjoner: Hvilke former som blir mest representert i kommende generasjoner, er avhengig av miljøet.
Det var denne prosessen Darwin kalte det naturlige utvalg: Om miljøet endrer seg, vil dermed en evolusjon ved det naturlige utvalg kunne skje.
Innsikt i evolusjon er avgjørende for å forstå planter og dyrs evne til å respondere på miljøendringer. Innsikt i evolusjon er videre avgjørende for å forstå utvikling av sykdomsorganismer (som antibiotikaresistens hos bakterier) samt vår respons på disse.
Darwins teori, at evolusjonen skjer som et resultat av det naturlige utvalg, har blitt gjennomtestet de siste 150 år. Den har bestått alle tester med glans. Som all annen vitenskap, representerer evolusjonsteorien ingen dogmatisk lærebygning; den er en vitenskapelig forklaringsmodell som stadig videreutvikles. Men grunnlaget for denne teorien ble lagt med Om artenes opprinnelse.
Innen dagens biologiske forskning brukes, testes og oppdateres kunnskap og forståelse kontinuerlig – slik det gjøres innen all vitenskap. De sentrale prinsipper i Darwins teori står imidlertid sterkere enn noen gang. I dag binder evolusjonsteorien sammen uavhengige data fra genetikk, biogeografi, geologi, morfologi, dyreatferd, osv. på en måte som nok ville ha begeistret Charles Darwin.
Charles Darwin skrev ikke bare Om artenes opprinnelse. Alt i alt publiserte han femten bøker, hvorav de to andre hovedverkene, Menneskets avstamning og Følelsesutrykk hos mennesker, også var meget banebrytende. I tillegg skrev han er rekke større avhandlinger samt en rapport fra jordomseilingen med «Beagle» (1831-1836), ekspedisjonen der han la grunnlaget for boka han publiserte for 150 år siden: det tok mao. mer enn 20 år fra han vendte tilbake til England, til boken ble publisert. Han samlede verker finnes for øvrig tilgjengelig på internett (http://darwin-online.org.uk/).
Når Darwin i sin tid ble kalt «Englands farligste mann», var det ikke nødvendigvis fordi han ved Om artenes opprinnelse muliggjorde et slektskap med apene, men fordi mange oppfattet – og oppfatter – hans teori som erkjennelsesmessig dypt problematisk, en underminering av hele menneskeverdet og det teologiske fundamentet for særskilte kvaliteter ved mennesket. Darwin forkaster ikke Guds eksistens – men med Darwins evolusjonslære trenger vi ikke lenger en allmektig Gud for å forklare eksistensen av det biologiske mangfold, vår egen eksistens og slektskapet mellom alle eksisterende vesener. Darwins innsikt åpnet for et sekulært livssyn. Det er det som falt – og faller – mange tungt for brystet.
Det store engasjement som Darwin fortsatt vekker og den motstand hans evolusjonsteori fortsatt møter, viser hvilke fundamentale og erkjennelsesmessige spørsmål som reises, samt at arven fra opplysningstiden – kampen for vitenskapelige erkjennelser – fortsatt må føres.
Darwin ville nok nikket gjenkjennende til argumentene fra evolusjonsmotstanderne. Dessverre er mye av deres argumentasjon dogmatisk og preget av ikke-vitenskapelige argumenter, selv om argumentene iblant gis en forkledning som lett kan få dem til å fremstå som vitenskapelige. Motstandere av evolusjonsteorien etterlyser til stadighet dialog og debatt: dialog er imidlertid et rasjonelt prosjekt og vil kun fungere om begge parter har en rasjonell tilnærming til det som debatteres. Dessverre er en slik rasjonell tilnærming fraværende hos kreasjonistene og andre motstandere av Darwins evolusjonsteori.