Faktisk virker det å gjelde i en grad som er få andre lokalsamfunn forunt. Folkelivet og dugnadsånden rundt cupkampen mellom Vindbjart og Start onsdag kveld er bare ett utslag av denne sympatiske patriotismen. Stoltheten over en særegen, melodiøs dialekt er et annet.

Desto større blir kontrasten til vår virkelighetsbeskrivelse fra Vennesla i går. At kommunen scorer stygt på en rekke sentrale indikatorer, tegner i sum et bilde av uvanlig dårlige levekår. Utdanningsnivået er det laveste i Vest-Agder. Uføreandelen ligger langt over landssnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere er likeledes høy. Barnevernet har ubehagelig mye å gjøre og likestillingen ligger i bakevja.

Tradisjonelt er Vennesla ei industribygd. I generasjoner kunne man gå rett fra grunnskolen til jobb hos én blant en rekke produk-sjonsvirksomheter. Hvorfor da ta utdanning? Fabrikkjobben ga et levelig utkomme og sosialt sett var yrkesvalget vanlig og akseptert i et homogent lokalsamfunn.

Størst og viktigst blant arbeidsgiverne var Hunsfos, som har vært i sving helt siden 1873. Men globaliseringen har tvunget papirfabrikken til spesialisering og grunnleggende rasjonalisering. Det siste har gitt en arbeidsstokk som i dag bare er en skygge av tidligere tiders – samtidig som Venneslas innbyggertall har vokst. At andre industribedrifter i kommunen går bra, betyr heller ikke at de ansetter flere. Tvert imot, gjerne. Slik er det blitt.

Problemene er av grunnleggende karakter og må tas fatt i der-etter. Å begynne med holdningsskapende arbeid i barnehager og grunnskolen, slik det nå skjer, er én viktig ting. Resultatene vil forhåpentligvis vise seg, selv om det kan ta en hel generasjon.

Næringsstrukturen er enda mer utfordrende. Selv med aktiv tilrettelegging fra det offentlige, er det lite sannsynlig at bedrifter med behov for mange ansatte vil etablere seg i bygda. Det blir en ond sirkel: Lavt utdanningsnivå svekker Venneslas attraktivitet.

Men store bedrifter begynte gjerne som små. Dyrking av gründerånd er viktig. Og Kristiansands store, varierte arbeidsmarked ligger nærme. Dagpendlere må ha et fullgodt kollektivtilbud – helst også med tog.