Vi har hatt en mer eller mindre kontinuerlig islam-debatt de siste årene. Mohammed-karikaturen 1, hijab i politiet, snik-islamisering, moralpolitiet på Grønland, Mohammed-karikaturen 2 og nå sist, medias nye ekstremist-yndling, Mohyeldeen Mohammad. Mannen bak terror-truslene, han som støtter steining av homofile. Norske muslimer er rystet, og sier at nå er det grunn til bekymring. Bra de sier det selv, for hvis Siv Jensen hadde sagt det, ville hun kanskje blitt kalt rasist. Igjen.

Er det noe galt med integreringen i Norge, når folk som er oppvokst her, så tydelig tar avstand fra grunnleggende verdier i vårt samfunn?

I 1967 kom de første pakistanske arbeidsinnvandrerne til Norge. Mange av dem har vært våre landsmenn rundt 40 år, og de utgjør sammen med sine etterkommere den nest største innvandrergruppa i Norge. Pakistanerne har fått masse ros for å være godt integrert i norsk arbeidsliv og for å ta utdanning. Samtidig går førstegenerasjons pakistanske menn rundt på Grønland i Oslo og truer muslimske kvinner og menn som er påvirket av det norske samfunnet. De hetser homofile. De arrangerer passende ekteskap for døtrene sine.

Tre av fire norsk-pakistanere finner kona eller mannen sin i Pakistan og får dem deretter til Norge. Bare i overkant av en prosent av norsk-pakistanske kvinner er gift med en etnisk nordmann. Da pakistanerne først kom til Norge, var det faktisk flere som giftet seg med en etnisk nordmann enn det vi ser nå. Og etterkommerne etter de første innvandrerne, de som er født og oppvokst i Norge, velger på samme måte som foreldrene. Tre av fire drar til sine foreldres hjemland for å finne kone eller mann. Velger de virkelig selv?

Det finnes ikke godt tallmateriale på tvangsekteskap. Vi har hørt på nyhetene denne uka at svært få anmelder sine egne foreldre for tvangsekteskap. Ikke så rart. De vil ikke belaste foreldrene og resten av familien. Det er garantert store mørketall. Mange pakistanere gifter seg med søskenbarn eller tremenninger. Andelen inngifte blant førstegenerasjons pakistanske innvandrere er 54 prosent. Men også nesten halvparten av andregenerasjons pakistanere er gift med søskenbarn eller fjernere slekt.

Moralpoliti-debatten fra Grønland viser at det finnes sterkt konservative krefter som er på fremmarsj i det pakistanske miljøet i Norge. Komiker Zahid Ali fortalte i Aftenposten at han blir truet og hetset hver gang han setter sine ben i bydelen. Hver gang! Og Ali forteller at det er førstegenerasjons pakistanske menn som utgjør kjernen i moralpolitiet, som bare har blitt verre de siste fem-seks årene.

Samtidig som Siv Jensen snakker om snik-islamisering, går praten på Grønland tydeligvis om snik-norskifisering. Moralpolitiet peker på folk som Zahid Ali og andre som vi liker å fremheve som mønstereksempler på integrering. De mener Ali og andre norsk-muslimer har blitt for norske. Hvis de mener det, er det ikke så rart om de ønsker at barna skal gifte seg med fullblods pakistanere, direkte importert fra moderlandet. Det er kanskje ikke nødvendigvis tvangsgifting. I en patriarkalsk lojalitetskultur skal det noe til å si nei. Da kommer moralpolitiet og tar deg.

De som reagerer på Siv Jensens snikislamiserings-frykt, bør i aller høyeste grad reagere på det som vi har lært om konservative muslimske miljøer i Norge. For hvis Siv Jensen er rasist, hva er moralpolitiet på Grønland?

Det er naturlig at folk finner seg ektefeller som ligner dem selv. Nordmenn gjør også det. Men ekteskapsinngåelse i en befolkning er også et slags barometer på kontakten mellom ulike grupper i samfunnet. Norsk-chilenere gifter seg for eksempel gjerne med nordmenn. Pakistanske, irakiske og srilankiske kvinner gifter seg med sine egne.

For meg er det vanskelig å forstå at en ung pakistansk kvinne, som er oppvokst i Norge, frivillig skal velge et søskenbarn fra foreldrenes hjemland som ektefelle. Hvilke forutsetninger har han for å forstå det norske samfunnet hun har vokst opp i? Hvorfor velger de ikke en annen norsk-pakistaner, med tilsvarende oppvekst og verdier? Bare rundt 20 prosent gjør det. Selv om det pakistanske miljøet i Norge altså er det nest største innvandrermiljøet.

Jeg kan ikke forstå annet enn at noen trekker i trådene her. Noen som vil beholde linken til opprinnelseslandet for enhver pris, og som ikke vil se slekten vannes ut og bli norske. Som vil at døtrene skal gifte seg med menn som vil at de skal bruke hijab, menn som vil at de skal være hjemme med barna. Nye generasjoner som ikke vekker moralpolitiet på Grønlands oppmerksomhet.

Frp vil innføre en verditest for innvandrere før de kan få norsk statsborgerskap. Det er et forslag som sikkert ikke får gjennomslag, men som kanskje får mange tilhengere i befolkningen. For det er noe usympatisk med det, når enkelte innvandrere, som har tilgang på alle goder i det som FN kaller verdens beste land, spotter norske verdier og dermed oss etniske nordmenn. Vi som tror på disse verdiene. Dette skal vi tåle. Men blir vi ikke litt såret? For vi er tydeligvis ikke gode nok for mange av disse landsmennene våre.

Vi bør ikke bare ønske innvandrere som er enige med oss velkommen. Nordmenn trenger utfordrende meninger for å vise at vi praktiserer takhøyde og ytringsfrihet. Det som er vanskelig å forstå, er hvordan folk orker å være her, hvis de er så uenige i våre grunnleggende verdier. Vi trenger ulike meninger, men vi trenger virkelig ikke folk som driver med trusler og hetsing, enten det er mot etniske nordmenn eller sine egne. Vi trenger folk som faktisk ønsker å bli en del av det norske samfunnet.

Vi skal ønske velkommen folk som flykter fra politisk forfølgelse og krig. Men vi trenger ikke gjøre det enkelt å importere friske, konservative krefter fra opprinnelseslandet med ekteskapelige hensikter. Vi er snart fem millioner i Norge, i alle farger og fasonger. Det bør være nok.

Venstre-politiker Abid Q. Raja sier det slik i Dagbladet, etter Mohyeldeen Mohammads uttalelser:

«En innvandringspolitikk uten krav til de nye som kommer, fører til at de ekstreme vokser fram rett foran nesen på oss.»

Moralpolitiet på Grønland og Mohyeldeen Mohammad kan bare dra til et land som bedre samsvarer med deres verdier. Eller de kan bli i Norge, oppføre seg skikkelig og godta at de er i et annerledes land enn der de ble født.