Hvorfor forandre bibelteksten?

Hver gang det er snakk om en ny bibeloversettelse er det alltid noen som spør: er det virkelig nødvendig å forandre på bibelteksten? Hvorfor kan vi ikke beholde den oversettelsen vi har og er blitt glad i? I det siste har vi også fått en ny runde med debatt rundt profetordet i Jes 7,14. Mener ikke Bibelselskapet at Maria var jomfru?

Jeg vokste selv opp med 1930-oversettelsen og kan fremdeles mange vers derfra utenat. Men da ungdomsoversettelsen kom i 1959, og senere hele Bibelen i 1978, var det en ny verden som åpnet seg for meg. Personene i Bibelen snakket ikke lenger gammeldags, de snakket mitt språk og budskapet ble aktuelt! Ord jeg aldri hadde skjønt, fikk ny mening og ble viktige.

Men jeg er fremdeles glad i den Bibelen jeg brukte som ung. Aller helst leser jeg flere oversettelser samtidig, også på andre språk. Det utfordrer meg til å tenke gjennom hva som egentlig står og hvorfor oversettelsene er så forskjellige.

Bibelselskapet kommer med en ny oversettelse på nynorsk og bokmål høsten 2011. Svært mange leser allerede den nye oversettelsen på www.bibel.no. Hver eneste dag får vi spørsmål om bibelteksten fra unge og eldre. Noen ringer, andre skriver e-post. Til tider kan det også være heftig debatt i mediene. Folk er engasjert og har sterke meninger samtidig som de har mange spørsmål. Det er et sunnhetstegn også når man er uenig i den oversettelsen som Bibelselskapet har valgt.

For første gang inviteres folk til å være med og gi tilbakemeldinger på teksten til oss som har ansvaret for oversettelsen. Det er en tillitserklæring til bibelleserne. Alle tilbakemeldinger blir lest og vurdert før Bibelselskapets styre godkjenner den endelige teksten mot slutten av 2010. Da har den vært vurdert og diskutert av eksperter på norsk, av teologer og av fagfolk på grunnspråkene hebraisk og gresk. En setning eller et uttrykk kan ofte oversettes på forskjellige måter til norsk, derfor blir hver tekst gjennomgått i minst sju og ofte ni runder med vurdering og diskusjon før den blir vedtatt.

Vi har fått ny kunnskap om bibelteksten fra Dødehavsrullene siden den forrige oversettelsen kom i 1978. Og norsk språk, både nynorsk og bokmål, har endret seg mye på disse 30 årene. Derfor er det nødvendig med en ny oversettelse som kan gi nye generasjoner den samme aha-opplevelsen mange fikk da den forrige oversettelsen kom. En ny oversettelse vil også gi erfarne bibellesere hjelp til å trenge dypere inn i gudsordets hemmeligheter. Hvem av oss tør påstå at vi har skjønt alt i Bibelen?

Noen frykter at vi svekker Bibelens troverdighet når vi endrer ord og uttrykk vi er blitt vant med og som er viktige for troen. Jeg selv opplever det motsatte når jeg er med på de grundige diskusjonene som skjer hver gang vi endrer et kjent og kjært bibelord. Jeg oppdager at oversetterne ikke prøver å harmonisere bibelteksten slik at den på norsk skal lyde likt, selv om den på grunnspråkene er forskjellig.

Når Matt 1,23 bruker ordet «jomfru» i sitatet fra Jes 7,14, viser det at han kjente profetordet fra den førkristne greske oversettelsen Septuaginta. Men i den hebraiske teksten til Jesaja står det et litt mindre presist ord, som best kan oversettes med «jente» eller «ung kvinne». Vi ønsker ikke å skjule denne forskjellen mellom grunnteksten på hebraisk og den første oversettelsen til gresk og fødselsfortellingen hos Matteus.

I en fotnote til Jes 7,14 får leserne hjelp til å forstå at det brukes forskjellige ord på grunnspråkene. Det styrker troverdigheten og endrer ikke på selve saken, nemlig at Gud gjør et under når Jesus blir født av jomfru Maria.

Noen har da spurt når vi kommer til å endre «jomfru» til «ung kvinne» også i NT. Det kommer ikke til å bli aktuelt, for den greske grunnteksten i nytestamentet har her ordet for «jomfru». Troskapen mot grunnteksten er den høyeste verdien i arbeidet vårt.

Vi prøver heller ikke å utjevne forskjellene mellom de fire evangeliene når de forteller hva Jesus sa og gjorde. Forskjellene vitner om at evangelistene på ulik måte har sett, hørt og opplevd det som skjedde. Forskjellene styrker troverdigheten. Bibelen ble skrevet ned av levende mennesker for lenge siden, men den er allikevel Guds ord som skaper tro hos mennesker i dag.

Vi har ikke lenger originalmanuskriptene til Bibelen, men vi har mange svært gamle manuskripter og oversettelser fra forskjellige kilder. Det gjør bibelvitenskapen og oversettelsesarbeidet til et tidkrevende og spennende nøyaktighetsarbeid der troskap mot grunnteksten på hebraisk og gresk blir kombinert med troskap mot målspråket norsk.