Målet er en politisk løsning på Afghanistans mange og dype problemer. Det er ikke første gang rapporter om slike forhandlinger kommer. Men det er første gang de bekreftes fra offisielt hold. Kilden denne gang er nemlig Afghanistans president, Hamid Karzai.
Meldingene om forhandlinger mellom USA og Taliban er gode nyheter. Ikke fordi Taliban har gode løsninger på afghanske kvinner og menns utfordringer. Men fordi ti års krigføring har vist at det ikke finnes en ren militær løsning på Afghanistans problemer. Og fordi forhandlinger etter alt å dømme vil innebære at den løst sammensatte alliansen som Taliban faktisk er, splittes opp.
Taliban fremstår i likhet med andre bevegelser som mest samlet når den har en felles fiende. På denne måten fungerer de utenlandske styrkene som en mobiliserende faktor for alle misfornøyde grupperinger i det fattige landet.
Den viktigste splittelsen å bidra til, er mellom Taliban og Al Qaida. Svært mange afghanere, herunder også mange med sympatier for Taliban, misliker Al Qaida. Både fordi medlemmene stort sett er utledninger og på grunn av deres umenneskelige framferd. De aller fleste ofre for Al Qaidas terror er sivile afghanere.
En annen viktig målsetting i den dialogen som nå er i gang må være å bidra til at mer moderate elementer i Taliban står fram. Hittil har bevegelsens frontfigur vært mulla Omar. Han har nektet å forhandle om noe som helst før alle utenlandske styrker er ute av landet. Men det er liten tvil om at andre grupperinger og ledere er langt mer forsonlige og kompromissvillige enn den blinde mullaen som lever i skjul. Håpet er at det skal være mulig å finne fram til en felles forståelse med slike aktører, slik at både norske og andre lands styrker kan trekkes ut.
Like fullt vil en forhandlingsløsning måtte inneholde mange kompromisser. Krav og ønsker fra motparten må også tas hensyn til for at en løsning skal kunne få legitimitet. Fremtidens Afghanistan vil ikke bli noen blåkopi av den samfunnsmodell vi kjenner fra vår del av verden.