De siste dagene har flere regjeringsmedlemmer tatt til orden for å lette på eller heve blokaden av den palestinske enklaven. De ser at heller ikke Israel er tjent med å holde halvannen millioner palestinere innestengt under uverdige forhold på et lite område. Dette er argumenter Israels ledelse bør høre også fra venner av staten i utlandet.
De israelere som fremdeles argumenterer mot å heve blokaden, frykter at våpen skal smugles inn til det Hamas-kontrollerte området. Dette er imidlertid et hensyn også resten av verden er opptatt av. De ulike forslag som i disse dager legges fram, inneholder alle ulike mekanismer for å hindre innsmugling av våpen.
Derfor er det patetisk å lytte til statsminister Benjamin Netanyahu. Så sent som i helgen hevdet han at dette handler om å forhindre «en iransk havn på Gazastripen og fri flyt av våpen til Hamas». Med en slik argumentasjon fortsetter Netanyahu med det som har vært hans varemerke som statsminister: Å male Israel lenger og lenger i et hjørne i det internasjonale samfunn.
Gaza handler ikke om iransk innflytelse, men om halvannen millioner menneskers lidelser. Disse menneskene kommer til å forbli ved Israels grenser. Den mektige israelske staten må forholde seg til dem på en eller annen måte. Og det er fåfengt å tro at de vil kunne «straffes» til å innta en mer medgjørlig holdning overfor den jødiske staten.
Tvert imot vil en fortsettelse av Netanyahus linje kunne bli et selvoppfyllende profeti. Jo lenger det palestinske folk får høre at det er Iran som er alternativet til dagens blokade, desto flere vil tro på det. Med større hat mot Israel og støtte til presteregimet i Teheran som resultat.
Både USA, Israel