Fylkesrådmannen i Vest-Agder foreslår i budsjettet å opprette to nye psykologstillinger i videregående skole. Tiltaket vil koste 1,8 millioner kroner neste år. Dette er svært vel anvendte penger.
De to psykologene skal inngå i et tverrfaglig team, hvor også tre rådgivere fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste skal være med. Hensikten er at teamet skal være synlig på skolene rundt om i fylket, slik at elevene kan oppsøke dem for samtale. De skal også kurse lærerne. En av målsettingene er å få ned antall elever som dropper ut av videregående.
Dessverre er det mye som tyder på at de to psykologene kan få mye å gjøre. Tall på dette området er naturligvis omgitt av stor usikkerhet, men Folkehelseinstituttet har tidligere anslått at 70.000 barn og unge sliter så tungt at de trenger behandling. I tillegg kommer alle de som, uten å trenge behandling, har problemer med press i forbindelse med karakterer, utseende og ulike former for sosiale relasjoner.
Forhåpentligvis vil den nye satsingen på denne typen ekspertise kunne virke både forebyggende hos en del elever og dekke mer akutte behov. Men det er også åpenbart at to nye stillinger ikke er nok. Disse bør bare være et ledd i en videre opptrapping der skolen blir flinkere til å se og håndtere hele mennesket.
I tillegg er det all grunn til å håpe at også grunnskolen snart får nyte godt av nye yrkesgrupper. Stadig flere politikere snakker om det, og regjeringen satser over 600 millioner kroner på å styrke helsestasjoner og helsesøstertjenesten. Men det bør tenkes enda bredere. Både i barne— og ungdomsskolen bør det opprettes flere stillinger for både miljøarbeidere og personell med kompetanse på psykisk helse. Man kan ikke vente at lærere skal ha kompetanse til å håndtere eller hjelpe barn med psykiske problemer på en god nok måte.
Først og fremst det enkelte barn som sliter, men derigjennom også samfunnet som helhet, vil ha stor nytte av en tydelig satsing på dette området. I tillegg vil det gi lærerne bedre tid til det som alle mener er deres viktigste oppgave: å undervise.