Et nært og godt samarbeid mellom lærer, elev, administrasjon og foreldre. Skal lærerne gjøre et godt arbeid, må de være vel kvalifiserte, og sammen med en god pedagogisk ledelse legge opp undervisningen etter gode læreplaner. En lærer har ansvaret for undervisningen i de fagene han har i klassene, og hele hans innsats må ha som mål å gjøre undervisningen så god som mulig. Slik hadde vi det i 50— og 60-årene i norsk skole. Undervisningen bygde på tillit mellom pedagogen og skolens ledelse. Men på 70- og 80-tallet skjedde det store forandringer. Det ble satt i gang mange forsøk. Staten overførte ansvaret for skolen til Kommunenes Sentralforbund, til tross for sterke protester i lærerorganisasjonene. KS fikk ansvaret for skolenes økonomi, og har blandet seg inn i skolens arbeidsliv på en utidig måte. Lærerne skulle ha mer bundet arbeidstid. De skulle to-tre dager i uka drive med prosjektarbeid et par timer etter at barna var sendt hjem. Jeg var rektor på den tid. En lærer som har undervist i 5-6 timer en dag, er ikke motivert til å sette i gang med prosjektarbeid fra kl. 14-16. Det skapte misnøye. Den tida trenger læreren til å ta seg inn igjen. På 50- og 60-tallet brukte vi kveldene til å forberede neste dag. Skulle vi samarbeide om noe, så møttes vi på skolen. Jeg vil påstå at vi lagde en god skole.

For å lage en god undervisning, måtte vi lage våre egne opplegg. Vi tenkte ikke på at vi skulle ha 37,5 times arbeidsuke. Vi måtte sikre oss at undervisningen framover var skikkelig forberedt. Noen ganger ble det mye overtid, og ikke sjelden brukte vi helga til å rette elevenes oppgaver. Vi har en følelse av at KS mener vi har et arbeid av samme art som de har. Papirer og saker kan legges vekk og utsettes. Elevene kan ikke plasseres i bunker. Slapper du av i undervisningen, får du kaos i klassen. Det er levende vesener vi har med å gjøre, og hvis ikke læreren greier å inspirere elevene slik at de blir interessert i arbeidsoppgavene, så vil opplegget bli mislykket.

Vi kan ikke leve med å ligge på bunnen skolemessig i verdens rikeste land.

Vi trøstet oss med at vi hadde lange ferier; høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og ikke minst en lang sommerferie. Nå ønsker KS å redusere sommerferien for alle som arbeider i skolen. Hvor skal dette ende? 40.000 kvalifiserte lærere har søkt jobb i andre yrker. Jeg tror det blir enda vanskeligere å beholde de mest kvalifiserte lærerne i framtida hvis KS får det som de vil.

Som rektor skulle jeg være kommunens representant i skolen, ikke skolens representant i kommunen, som jeg hadde vært før. Jeg fikk også ansvar for praktiske arbeidsoppgaver innen skoleområdet, som jeg slett ikke hadde forutsetninger for. Vaktmesterne skulle ambulere og delta på flere skoler. De mistet ansvaret for sin egen skole. Jeg sluttet som rektor så snart jeg kunne i 1993, enda jeg tidligere hadde stortrivdes i jobben.

Mitt råd til politikerne: Sørg for å ha med dere praktiserende pedagoger når dere ønsker forandringer i skolen. Byråkrati kan ikke fungere som arbeidsform. Hvis lærerorganisasjonene går med på å innføre 37,5 timers uke i skolen, som de ansatte i kommunen har, tror jeg norsk skole vil beholde bunnplasseringen. Når det er blitt så mye uro som det er i norsk skole i dag, så må det en radikal endring til. Vi kan ikke leve med å ligge på bunnen skolemessig i verdens rikeste land.

Innlegget er forkortet. Red.