Dagen før ryddet avisen førstesiden, etter at høyrerepresentant Hannah Dybesland hadde utdypet sin egen morserfaring som kvinneundertrykkende, når hun av økonomiske grunner må levere barn i barnehagen hver morgen. Hun viste mot ved å berette hvordan hun oppfatter krav som stilles til dagens kvinner, som nå forventes å tenke og handle som menn, også i livets mest normale omsorgsfase.

Samfunnsharmoni

Ifølge lederartikkelen er hennes uttalelser underlige. Avisen hevder at barnehagene, mer enn noe annet, har bidratt til likestilling mellom kjønnene. Ikke politisk medbestemmelse eller utdannelse, likelønnsprinsipp eller frie yrkesvalg. De talløse, sterke kvinner som det siste hundreåret har bidratt til samfunnsharmoni— og økonomi, ved omsorgsarbeid overses som individer, som ikke fortjener likestillingsstatus.

Her brukes ikke tid på å belyse en sak fra flere sider. Sin vane tro, hopper journalister ned i den skyttergraven som de føler seg hjemme i og fyrer løs med gammelt krutt. Som terriere har de bitt seg fast i et likestillingsprinsipp, som til og med arbeiderpartiets nye leder, Jonas Gard Støhre, er i ferd med å forlate. Avisen har i sin iver etter å latterliggjøre meningsmotstandere, unnlatt å lytte til hva representanten faktisk sa:

Økonomisk krevende

At hverdagen for småbarnsfamilier er for økonomisk krevende, og dermed føles kvinnediskriminerende når begge må arbeide full tid, mens barna er ganske små. Familier med boliggjeld har sjelden økonomi til å ta familiehensyn. Ingen angriper full barnehagedekning, men det er relevant og anstendig å beskrive sin egen oppfatning, uten å bli harselert over.

Forskning tyder dessuten på at både barn og foreldre opplever hverdagen som stressende.

Dette har ikke noe å gjøre med likestilling, slik avisen prosederer.

Tvert imot har representanten fra Mandal et tankevekkende poeng, som mange kvinneforskere nå tar fatt i: Hvordan definerer vi feminisme og likestilling fremover? Ved å sidestille kvinner med menn, slik at vi først blir likestilte når vi etteraper maskuline prinsipper helt og fullt, uten å stille nødvendige spørsmål? Er det likestilling; å dilte med meningstyranner og dermed oppgi sine ektefølte instinkter? Kanskje journalisten/e burde ta en rolig uke i selskap med Henrik Ibsen?

Morserfaringer i skammekroken

Den ikke ukjente Torhild Skard har flere ganger advart mot en utvikling som setter tusenårige kvinne— og morserfaringer i skammekroken; hvilket ikke var meningen med kvinneopprøret for noen tiår siden. I klassekampen 27. februar ble kulturredaktør og feminist Ida Louise Larsen beæret med en to-siders artikkel. Hun sa følgende: «Kvinner i styrer og i politikken har skuffet meg, de er blitt akkurat som menn og har overtatt deres verdier. Menn og kvinner fødes med ulike utgangspunkt, rent fysisk, forskjeller som gjennom tusener av år også har fått mye å si for psyken».

Vi har alltid behov for debatter og forskning på årsak og virkninger, for å komme videre. Avisens journalist/er markedsfører prioriteringer uten motforestillinger. Hva det gjør med troverdigheten, er opp til leserne å avgjøre. Det blir uansett et sidespor å bruke pensjonsrettigheter i fremtiden som argument, fordi politikken kan endre seg. Debatten bør dreie seg om hvordan kvinner generelt kan få definere hvordan de kan bidra til å styre samfunnsutviklingen fremover - ikke bare tilpasse seg en politisk styrt modell.