Informasjonssjef Svein Thompson i Norsk Industri uttaler til VG at en pris på to kroner kilowattimen er realistisk. I verste fall kan den bli tre.
Kraftprisene har de sju første månedene i år vært 63 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Tirsdag var prisen i spotmarkedet 62 øre. Da er ikke avgifter inkludert. Det er høyere enn i desember 2002 og januar 2003, da prisene også løp løpsk.
Det er flere årsaker til den forventede priseksplosjonen. Fem av ti svenske kjernekraftverk står, og det rammer de faste leveransene av strøm, og har ført til prisstigning. Kraftverkene kommer neppe i gang igjen før mot slutten av året.
Og Norge eksporterer strøm i en tid da vi normalt skal bygge opp reserver. På grunn av lite snø i fjellet, visste kraftselskaper og politikere allerede i januar og februar at det kunne bli lite vann i magasinene. Likevel har man fortsatt å tappe reservoarene. Det straffer seg, og regningen veltes over på husholdningene.
Politikerne har regulert kraftmarkedet slik det fungerer i dag. I 1991 ble den nye energiloven vedtatt. Strømmen ble gjort til forretning. Tidligere ble kraften forvaltet som et felleseie, og langt på vei levert til selvkost. Med ny energilov startet jakten på milliardprofitt. Statkraft kunne nylig legge fram et halvårsresultat på nesten sju milliarder kroner.
Olje— og energiministeren har tatt til orde for en gradert strømpris, hvor luksusforbruk skal prises høyt. Men hva er luksusforbruk? Våre hjem er innrettet på en måte hvor det brukes mye strøm. Å definere hva som er luksusforbruk, kan bli en komplisert øvelse. Er det luksus om en familie med mange barn lar vaskemaskinen gå to ganger i stedet for én hvert døgn?
Vi har ikke noe reelt alternativ til vannkraft. Krangelen om gasskraftverk har pågått i årevis, og vi har styrt mot strømkrise. Ny utbygging av kraftverk har stagnert totalt. At det lenge har vært flertall på Stortinget for å bygge gasskraftverk, forteller ikke bare om et demokratisk problem, men også om handlingslammelse.
Politikerne har forsømt seg så lenge at vi står foran en vinter hvor prisene kan gå til himmels og deler av landet bli uten strøm i perioder. Dette må tvinge fram politisk handling. Både med tanke på utbygging for å sikre strømleveranser i fremtiden, men også hvordan den akutte krisen skal løses når husholdninger ikke klarer å betale strømregningen.