Anlegget gir oss mulighet til å behandle alt restavfall som i dag deponeres i Agder, og fremmer videre fjernvarmeutbygging i Kristiansand.
En avgjørelse i klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) har skapt store overskrifter og høy temperatur i visse kretser. Saken gjelder tildeling av enerett til behandling av kloakkslam og matavfall i Trøndelag. Men interessen lokalt gjelder mulige konsekvenser for forbrenningsanlegget som er under bygging i Kristiansand med kommunale lånegarantier på 1,3 milliarder kroner.
Saken i Trøndelag skiller seg på flere måter klart fra Returkraft. KOFA legger i sine premisser vekt på at tildeling av enerett har skjedd etter kontraktsinngåelse og at det er en privat medeier. Men KOFA går i liten grad inn på selve hjemmelsgrunnlaget for å tildele enerett. Dette er overraskende ettersom dette er en prinsippsak som ikke har vært vurdert av KOFA tidligere. KOFAs avgjørelse er veiledende, og saken kan senere bli prøvd rettslig. At Norsk Industri går høyt på banen og tolker KOFAs avgjørelse som et forbud mot tildeling av enerett til kommunale avfallsanlegg, anses som et politisk begrunnet partsinnlegg.
Hvor relevant er så dette for Returkraft-prosjektet? Arbeidet med avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand har pågått i seks år, og det har vært åpenhet om forholdet til anskaffelsesregelverket. Innsamling og behandling av husholdningsavfall er en lovpålagt kommunal oppgave, og kommunene må kunne organisere oppgavene ved at leveringsavtaler for husholdningsavfall baseres på selvkostprinsippet og tildeling av enerett. Dette vil sikre avfallsleveransene som er nødvendig for å finansiere og bygge anlegget. Juridiske betenkninger fra Deloitte har avklart de organisatoriske og juridiske forholdene ved tildeling av enerett til Returkraft, og anbefalingene er også bekreftet av KS advokatene.
RKR og Agder Renovasjon etablerte sommeren 2007 Returkraft AS. I forbindelse med beslutning om realisering av prosjektet har disse selskapene tildelt og kunngjort enerett til Returkraft for behandling av restavfall fra husholdninger. De fleste av de interkommunale avfallsselskapene i Agder har gjort tilsvarende vedtak, og blir medeiere i Returkraft AS. 85 prosent av husholdningene i Agder vil fra 2010 levere avfall til anlegget.
Prosessene rundt Returkraft-prosjektet har vært åpne og langvarige. Likevel har ingen utfordret tildelingen av enerett før lenge etter at byggingen startet. En privat investor har klaget Risør— og Tvedestrandregionens avfallsselskap (RTA) inn for KOFA med påstand om at tildeling av enerett ikke er tillatt. Dette selskapet har i lang tid arbeidet med et forbrenningsprosjekt ved Esso-raffineriet i Tønsberg. Prosjektet er lokalt svært omstridt, har per i dag ikke godkjent reguleringsplan og utslippstillatelse, og det er usikkert om og eventuelt når det kan realiseres.
Returkraft er 100 prosent kommunalt eid, og RTA gjorde vedtak om tildeling av enerett i god tid før leveringsavtale ble inngått. Returkraft har vedtektsfestet at det skal drives til selvkost og at det ikke skal utbetales utbytte til eierne. Alle kriterier som følger av regelverket og av rettspraksis i lignende saker innen EU/EØS er oppfylt. I sine kommentarer til klagen har RTA redegjort for dette, og det er heller ikke fremkommet vesentlige nye momenter i KOFAs avgjørelse i klagesaken fra Trøndelag. Vi legger derfor fortsatt til grunn at de interkommunale selskapene kan tildele enerett og inngå avtaler for husholdningsavfall uten anbud. Klagen mot RTA ventes behandlet av KOFA i løpet av høsten.
Vår vurdering er at konkurranseutsetting ikke ville gitt sikre og langsiktige løsninger for behandling av restavfall fra Agder når deponiforbudet trer i kraft. Fra 2009 må opp mot en million tonn avfall som i dag deponeres gå til annen behandling. I tillegg til Returkraft-anlegget er det vedtatt utbygging av nye anlegg i Bergen, Ålesund og Oslo, og noen andre prosjekter er under planlegging. I all hovedsak er det kommuner og offentlig energiselskaper som eier forbrenningsanleggene. Avfallsavtaler, energiavtaler, finansiering og lokalisering krever tunge prosesser i forkant av en investeringsbeslutning, og investeringene er store. I de fleste tilfeller er det urealistisk å bygge et forbrenningsanlegg uten at en betydelig del av avfallsleveransene og salget av energi er sikret.
Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre at offentlige innkjøp skjer på en effektiv måte. Det normale vil være bruk av anbud, men dette forutsetter at det er et fungerende marked, noe som ikke er tilfelle for avfallsforbrenning. Uten nye anlegg vil det fra 2009 bli stor ubalanse mellom avfallsmengde og behandlingskapasitet. I dag dekkes denne ubalansen opp av eksport og deponier som i praksis ikke har kapasitetsproblemer. Men etter deponiforbudet kan kapasitetsmangel føre til økende priser og økende behov for transport og eksport. At kapasitetsmangel i Norge kan være gunstig for avfallsmeglerforetak eller private selskap som planlegger egne anlegg er forståelig. Men for det store flertall av bedriftene og for husholdningene i Agder kan dette føre til dårligere tilbud og høyere priser.
Få andre forbrenningsprosjekter har vurdert forholdet til innkjøpsregelverket så grundig og valgt en organisasjonsform som har tatt så sterkt hensyn til dette. I andre prosjekter er det oftest inngått avtaler med kommuner og interkommunale selskaper uten anbud. Dette har vært ansett som avgjørende for å kunne etablere og ikke minst finansiere disse anleggene. Bruk av unntaket med tildeling av enerett gir, slik vi ser det, et godt grunnlag for å realisere denne type prosjekter med kommunalt eierskap.
Returkraft-anlegget gir oss mulighet til å behandle alt restavfall som i dag deponeres i Agder, og fremmer videre fjernvarmeutbygging i Kristiansand. Husholdningene i Agder får en langsiktig, sikker og økonomisk god løsning for behandling av restavfall. I mange år fremover vil Returkraft også tilby en konkurransedyktig regional behandling av restavfall fra næringslivet – i fri konkurranse med andre.