I fem år har en kvinne fra Kosovo vært innlagt på psykiatrisk sykehus i Vest-Agder. Nå vil norske myndigheter sende henne tilbake til hjemlandet, mens hennes familie forblir i Norge. Vedtaket om utsendelse er, ifølge UDI, hjemlet i regelverket. Likevel er det to ord som trenger seg frem med tanke på hvordan denne saken er behandlet. Umenneskelig. Uverdig.

Håndhevelse av asylreglene er en vanskelig og utakknemlig oppgave for de som er satt til å gjøre jobben. Selv beslutninger fattet i tråd med både regelverkets bokstav og ånd, vil ofte påføre asylsøkere sorg og lidelse fordi deres ønske om å forbli i Norge ikke kan oppfylles.

Det er imidlertid noen ganger paragrafer og forskrifter ikke klarer å fange opp ekstraordinære situasjoner. Da må de som er satt til å forvalte bestemmelsene både ha plikt og rom til å koble inn menneskelig skjønn. Det er når det tilsynelatende ikke er rom for dette, at vi mener det er grunn til å reagere mot myndighetenes asylpolitikk. Saken om kvinnen fra Kosovo er en slik sak.

Kvinnen har sin familie her i landet. Hun er pleietrengende 24 timer i døgnet, og har vært pasient på en psykiatrisk institusjon på Øvrebø i fem år. I Kosovo har hun ingen familie som vil kunne ta seg av henne, og det er heller ikke dokumentert at det finnes et helsetilbud som er akseptabelt. Likevel har UDI bestemt at kvinnen skal flyttes til et ventemottak i Tinn i Telemark, i påvente av utsendelse til Kosovo.

Kvinnens familie er bosatt i Søgne, og det er der de håper at den syke kvinnen kan få et behandlingstilbud. Både for kommunen og for det norske samfunnet generelt, vil kvinnen bli en økonomisk belastning dersom hun får bli.

Men hvis det til slutt er økonomiske og bekvemmelige grunner som legges til grunn for behandlingen av denne saken, står vi i fare for å bli et trist samfunn. Alminnelig anstendighet tilsier at kvinnen får bli. Det samme gjør nordmenns generelle ønske om at vårt samfunn skal være raust og menneskelig. Vi mener også at håndhevelsen av dagens asylregler må gi rom for velbegrunnede unntak som setter menneskelige hensyn foran iskald jus.

Derfor er vår sterke oppfordring at myndighetene omgjør sin beslutning i denne saken.