Spesialenhetens konklusjon er at politistudenten og tjenestemannen som kjørte patruljebilen opptrådte kritikkverdig. Den konkrete bilforfølgelsen i Songdalen skulle etter Spesialenhetens oppfatning aldri blitt igangsatt. Når den likevel ble gjennomført, opptrer ikke politistudenten og tjenestemannen slik at det utløser noen straffereaksjon. Spesialenheten nøyer seg med en relativ kraftig kritikk av det som skjedde, og saken er henlagt etter bevisets stilling.
Det påtalevedtak som Spesialenheten har utarbeidet viser at det er gjennomført en grundig etterforskning i kjølvannet av forfølgelsen. 13 forskjellige personer er avhørt. Det er utarbeidet åstedsrapporter, Statens vegvesen har utført hastighetsberegninger og undersøkt kjøretøyet den omkomne kjørte.
I går ble det kjent at Kristiansand tingrett har dømt en polititjenestemann for grov uforstand i tjenesten da han i en bil forfulgte en narkoselger på sykkel og dyttet ham overende med bilen. Den saken ble opprinnelig henlagt av Spesialenheten, men Riksadvokaten beordret tiltale.
Når de to avgjørelsene leses under ett stiller Kristiansand tingrett større krav til polititjenestemannen som ble dømt etter sykkelforfølgelsen enn de krav Spesialenheten stiller etter Songdalensaken. Av prinsipielle hensyn bør Spesialenhetens avgjørelse i Songdalensaken prøves for retten. Etter vårt skjønn er aktsomhetskravet i de to sakene vurdert forskjellig. Det er bare gjennom avgjørelser i retten at retningslinjene for politiets bilforfølgelser kan avklares.
De instrukser som politiet har å forholde seg til i forbindelse med forfølgelser utløser i praksis et skjønn hos de som er involvert. Dette skjønnet hviler ofte på erfaring og dømmekraft. Dersom en polititjenestemann ikke har nødvendig erfaring kan det utløse irrasjonelle reaksjoner som igjen nedsetter dømmekraften. Nødvendig veiledning fra domstolene om grunnlaget for, og gjennomføring av bilforfølgelser, kan også lette politiets arbeid.