Vi har hørt om klimaendringene lenge nå, men neppe fullt ut tatt alvoret i konklusjonene inn over oss. Som omtalt i lørdagsavisen, viser imidlertid stadig tyngre og mer entydig forskning at dette bærer helt galt av sted. Og for den som måtte trøste seg med at 50-70 år er langt inn i fremtiden, vil vi minne om at like langt tilbake betyr 1937-1957. Det er ikke så lenge siden, det.
Tiden går skremmende fort.
Alt i dag har tradisjonelle vinteridretter som ski og skøyter tapt terreng i forhold til hallidretter. Det er nå så. Men når 80-90 prosent av snøen i Europa forsvinner i løpet av dette hundreåret, snakker vi om konsekvenser av dyptgripende, kulturell karakter. Vintrene i vintersportslandet Norge vil minne mer om tilstandene i Irlands og Portugals regntunge regioner, bare ispedd hyppigere og villere stormer.
Rent umiddelbart kan vi ikke dy oss for en viss nysgjerrighet: Hva vil skje med alle hyttebyggeprosjektene i den sørnorske fjellheimen? Vil nybyggingen stoppe opp i områder under 800-1000 meter, og vil prisnivået på eksisterende fritidsboliger i de samme områdene falle? Vi har tidvis undret oss over den voldsomme prisveksten de siste årene, for hytter på fjellet er strengt tatt ikke et knapphetsgode, verken i Norge generelt eller i agderfylkene spesielt. Skal erkjennelsen om stadig snøknappere vintre bli nåla som stikker hull i en markedsballong?
Klimaendringene er i stor grad menneskeskapte, eller mer presist: skapt av menneskene i den industrialiserte del av verden.
De samme forskerne som er stadig mer samstemte om kommende, dramatiske forandringer i vær og temperaturer, sier samtidig at menneskeheten er i stand til å rette opp kursen selv. Det vil imidlertid ta lang tid, og det vil kreve så upopulære tiltak at det er vanskelig å se at vårt politiske system er i stand til å håndtere dem.
Dersom da ikke stadig mer merkbare klimaendringer skaper helt nye erkjennelser i befolkningen. Som sådan kan jo noen hundre meters forhøyd snøgrense tjene sin hensikt.