Da partiledelsen presenterte utkastet til program i forrige uke, understreket tidligere nestleder Knut Arild Hareide at man ikke har skjelt til mulige samarbeidskonstellasjoner. Det er helt sikkert riktig. Programmet skal uttrykke partiets rene politikk, før den besudles av kompromisser med andre partier i Stortinget og eventuelt regjering.
Likevel er det vanskelig ikke å legge vekt på forskjellen mellom dagens programutkast, og det program KrF gikk til valg på i 2001. Den gang ønsket partiet å kutte skatter og avgifter med mellom 10 og 14 milliarder kroner. Resultatet ble regjeringssamarbeid med Høyre, og kutt på over 20 milliarder.
Ved denne korsvei sier altså KrF det samme som Ap på dette svært sentrale området. Også på andre felt har KrF og Ap mange fellestrekk. Både i sosialpolitikken og bistandspolitikken er det små forskjeller. Og i programutkastet signaliserer KrF-ledelsen en betydelig skepsis mot private aktører i omsorgspolitikken, slik Ap har gjort i flere år.
Det er imidlertid ikke vanskelig å peke på hindre som må forseres før et regjeringssamarbeid mellom de to partiene kan komme på tale. Først og fremst gjelder dette livssynsrelaterte spørsmål. Det interessante er likevel at mange av disse ryddes av veien i denne stortingsperioden, som for eksempel ny ekteskapslov, statskirkens fremtid, formålsparagraf i skole og barnehage samt krl-fagets skjebne. En eventuell ny regjering etter neste valg vil regjere videre på de ordningene som dagens storting vedtar i disse spørsmålene.
Tidligere har også kontantstøtten vært en kime til strid mellom Ap og KrF. Men Ap har i denne stortingsperioden vist at man ikke har store problemer med å videreføre en støtte som uansett benyttes av stadig færre småbarnsforeldre.
Legger man dagens meningsmålinger til grunn, vil KrF spille en nøkkelrolle når regjeringstaburettene skal fordeles etter neste valg. Det kan komme til å skje i allianse med Ap.