Økonomisk gullalder og en næringsutvikling som savner sidestykke har drevet fram en nærmest eksplosjonsartet byutvikling i Kristiansand. Sterke næringsinteresser med ønske om ekspansjon – og et politisk miljø med vilje til radikale endringer – har skapt en gigantisk utfordring for de administrative og politiske organer som skal håndtere dette.
Protester, folkemøter, leserbrev og debattinnlegg viser at byens borgere ikke føler seg bekvemme med den måten byutviklingen nå gjennomføres på. De trafikkmessige konsekvenser er undervurdert og skaper sterke reaksjoner. Et hovedinntrykk er at det er oppstått et graverende misforhold mellom den utrolig mengde prosjekter som nå er i gang eller under planlegging, og de overordnede samfunnsmessige hensyn.
På et informasjonsmøte den 5. november orienterte sjef for plan— og bygningsetaten og hans medarbeidere om byggeplanene for Kvadraturen. Med prosjekter som NAV- bygget, Kasernen, Euroterminalen, Havnekvartalet, Kvartal 14, Kilden og Badeland er det ikke vanskelig å være enig i plansjefens utsagn om at byen går spennende tider i møte.
Legger vi til boligbygging på Silokaia, Fylkesmuseet til Odderøya, utvikling av Rådhuskvartalet, flytting av containerhavna til KMV- området, utbygging av området mot Lagmannsholmen, Porto Franco-prosjektet i havneområdet samt de prosjekter som utvilsomt ligger latent i eiendomsinvestorers ideer om videre oppkjøp og utbygginger i indre by, ja, da kan vi fastslå at vi står foran en dramatisk endring av byens profil, den største byutvikling siden bybrannen i 1892. Dette er selvfølgelig spennende vyer. Kristiansand vil få en indre bykjerne, Kvadraturen, som blir helt annerledes enn den vi har vokst opp med.
De samfunnsmessige hensyn kommer til uttrykk i de politisk vedtatte planer. Disse må både den kommunale administrasjon og underordnede politiske organer forutsetningsvis forholde seg til. Kommuneplanen er det overordnede politiske styringsinstrument. Det er det viktigste styringsredskap for byens utvikling. Misforholdet mellom den faktiske byutvikling og de politisk vedtatte planer oppstår når teori og praksis ikke harmonerer. I dag oppleves det at retningslinjene i kommuneplanens samfunnsdel fravikes og at planens arealdel ikke lenger er juridisk bindende og styrende for arealutviklingen. Det politiske planverk er dermed redusert til gode forsetter som kan fravikes når økonomiske interesser er sterke nok.
Formannen i Christianssands Byselskap ga mange gode eksempler på dette i en kommentarartikkel i Fædrelandsvennen den 6. november. Byselskapets noe provokatoriske spørsmål om årsaken til at bystyret i en konkret reguleringssak foretok vedtak på feil premisser, kunne skyldes manglende utredningskapasitet hos plan- og bygningsetaten, inkompetanse eller bevisst manipulering, er ikke besvart. Noe annet var selvfølgelig heller ikke å vente. Kanskje er det tvert imot det kristiansandske dialektuttrykk «Er det nøye?» som har blitt styrende.
Dagens kommuneplan gjelder perioden 2005-2016. Den er åpenbart gått ut på dato. Bystyret har erkjent behovet for å justere deler av samfunnsdelen og foreta en mer omfattende revisjon av planens arealdel. Revisjonsarbeidet er nå gjennomført. Høringsfristen er passert. Under «Samferdsel» heter det at en hovedutfordring vil bli å gi næringslivet og befolkningen et godt transporttilbud med akseptable miljøkonsekvenser. Hurra! Men er ikke det lovlig sent?
Med de store utbygginger som allerede er vedtatt og under gjennomføring blant annet på Tangen og Odderøya/Kilden, er byens myndigheter allerede kraftig på etterskudd. På Tangen har man trafikkmessig allerede malt seg inne i et hjørne. All trafikk som kommer inn i området må ut samme vei. I det sørvestre hjørnet av Kvadraturen er man i ferd med å gjøre det samme. Her mener man imidlertid at trafikkproblemene kan løses ved å sende trafikken fra Vestre Strandgate og returtrafikken fra Odderøya bort Østre Strandgate!
På informasjonsmøtet 5. november ble plansjefen konfrontert med trafikkproblemene i Østre Strandgate. Det ble uttrykt sterk uro over konsekvensene når badeland kommer i tillegg til utbyggingen på Tangen. Vi kan være enige i hans påpekning av at det må gjøres endringer for å få til de funksjoner vi trenger dersom Kristiansand skal fungere som en regional hovedstad. At trafikksituasjonen blir bedre ved å flytte Vinmonopolet vekk fra Elvegata, men akseptere badeland på Marinetomta, er verken kreativt eller troverdig. Hans eksempel på en løsningsmodell er også umulig å ta alvorlig: Å foreslå en bom utenfor Kvadraturen og la badegjestene heller gå en kilometer til fots, er ikke særlig seriøst. Kanskje er realiteten at veisystemene har nådd sitt metningspunkt, at området ikke tåler videre utbygging.
At man er kommet så til de grader på etterskudd når det gjelder å løse byens nåværende og kommende trafikkproblemer, er høyst beklagelig. Den nye kommuneplanen peker på en rekke trafikkmessige utfordringer og behovet for å utrede løsninger. Ville ikke det være en idé å vente på dette fremfor å fortsette å bygge seg inne? Sett prosjekter som badeland på vent eller finn en annen plass. Ta en tenkepause. Lag en helhetlig samferdselsplan. Bygg så de trafikkårer og systemer man enes om og la de enkelte byggeprosjekter finne sin plass i helheten. Hittil har man gjort det motsatte: bygge først og deretter prøve å løse trafikkproblemene som oppstår.
Kristiansand ønsker å være en miljøby. Satsing på kollektivtrafikk for å redusere klimautslipp, arealbruk og andre belastninger som følge av personbilbruk, høres flott ut. Å kunngjøre reduksjon i busstilbud, færre avganger og høyere priser, er ikke det logiske virkemiddel. Det motsatte må gjøres, men da trenger vi politikere med format og fremsyn, ikke bedriftsøkonomer.