Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen til direktør Jan-Roger Olsen på Sørlandet sykehus. Stadig opplever han at taleføre overleger forsøker å ta omkamp gjennom mediene på saker de er uenige i. Frustrasjonen hans er langt fra ny, og førte for en del år siden til at sykehuset utarbeidet retningslinjer for medieutspill.

I det siste har vi likevel sett ulike former for kamper og omkamper om fordeling av behandlingstilbud. Ettersom sykehustilbud er et offentlig gode, er det naturlig å invitere offentligheten inn i debatten i forkant av viktige avgjørelser. Det ville vært helt galt om offentligheten ikke skulle få ta del i det viktige ordskiftet, og at slikt skulle tilbakeholdes og hemmeligholdes i interne fora på sykehuset.

De mange omkampene er en annen sak, og synliggjør en ukultur på sykehuset. Omkampene er uttrykk for sykehusansatte enten ikke er fornøyde med den prosessen som direktøren har kjørt i forkant, eller de er uttrykk for uenighet med resultatet. Kanskje er man misfornøyd med begge. Det kan også være at enkelttemaer i sykehusets vedtatte strategi er såpass vagt formulert at de muliggjør ulik fortolkning, og dermed uenighet og kamp.

De mange omkampene synliggjør en ukultur på sykehuset.

Det er forståelig at sykehusledelsen føler stor irritasjon ved at ansatte motarbeider vedtatte og klart formulerte bestemmelser og strategier, og det er en uting at ansatte motsetter seg å gjennomføre ledelsens vilje. I enhver annen bedrift ville slikt bli betegnet som illojalt. Også på et sykehus er det rom for å sette ned foten mot slikt. Eksempelvis er det uhørt at en tidligere hjerteoverlege, nå deltidsansatt på sykehuset i Arendal, kan tillate seg å gå ut i NRK Sørlandssendinga og hevde at alle pasienter med brystsmerter må sendes til Arendal, stikk i strid med sykehusets strategi. Det har skaket opp befolkningen uten grunn, og må betegnes som uetisk.

Likevel er det viktig å ikke kneble ulike syn og perspektiver gjennom å begrense ansattes ytringsrett. Riktigere vil det være av ledelsen å sette mer krefter inn i arbeidet for en felles kultur og høyere etisk bevissthet internt på sykehuset. Olsen og hans sykehusstyre bør også ha en langt mer offensiv og opplysende mediestrategi.