Et flertall på Stortinget bestående av SV, Høyre og Arbeiderpartiet vil pålegge norske kommuner å skaffe barnehageplasser til alle som ønsker det. Det er klart etter at innstillingen til den såkalte barnehagemeldingen ble presentert tirsdag. Ikke minst for oss som bor på Sørlandet er dette en flertallsinnstilling å glede seg over. Vi bor i den delen av landet der barnehagedekningen er dårligst og der den kommunale vilje til å gjøre noe med problemet også synes svakest.Det er mange grunner til at det er slik, men viktigst er nok at de lokale familiepolitiske tradisjonene har gjort Agder til en likestillingspolitisk utenforregion. Det er et fenomen som i neste omgang skader oss både kultur— og næringspolitisk. Det er også et tydelig bevis på det lokale selvstyrets begrensning når det må et statlig initiativ til for å bryte dette mønsteret.I Norge har kampen for full barnehagedekning vært seig og møtt mye motbør. Nå er det utsikter til at dette kapitlet i vår nære historie kan være avsluttet om noen år. Det blir det i så fall all grunn til å feire. Det skal visstnok være typisk norsk å være god. På dette området har vi lite å skryte av. Vi har vært dårligst i Europa-klassen når det gjelder barnehagedekning, selv om det tilbudet som har vært gitt til de privilegerte som har fått plasser, har vært like godt som det har vært dyrt.Derfor er det mer enn misforstått når lederen for førskolelæreravdelingen i Norsk Lærerlag, Laila-Brith Josefsen, uttrykker skuffelse over at stortingsflertallet ikke vil øke bemanningen i barnehagene. Hun står i den samme tradisjonen som lærerlagets øvrige ledelse har stått i når de har krevd flere ansatte per elever i skolen. Resultatet kjenner vi: Lønnen for de ansatte utvikler seg omvendt proporsjonalt med antall stillingshjemler uten at skolen blir merkbart bedre.Det er ingen grunn til å tro at noe annet gjelder for barnehagene. De har allerede en svært god bemanningsnorm. Problemet i dag er å skaffe nok barnehageplasser. Dersom pengene i stedet skal brukes til å ansette flere, blir det ikke penger igjen til å bygge ut tilbudet, langt mindre til å løfte førskolelærerne lønnsmessig. Det er ganske forstemmende at førskolelærernes egen fagforening ikke tar så enkle sammenhenger som dette.Det er oppløftende at alliansen som nå vil ta et tak for barnehagene, spenner fra SV til Høyre. Det bør vise at den tiden er forbi da en spesielt borgerligsinnet familiepolitikk tuftet på sterk kjønnsrolledeling og gammeldagse familie- og yrkesmønstre rådet grunnen i Stortingets borgerlige leir. Ikke minst hilser vi denne samstemtheten som et håndslag til fortvilte foreldre i en landsdel der utbyggingsvegring hva barnehager angår har vært en kollektiv kommunal lidelse.