Selv om det viser seg at det europeiske kontinentet i denne omgang ble skånet for munn— og klovsyke-marerittet fra de britiske øyer, så ble vi ikke skånet for frykten. Hele Europa har de siste dagene vært opptatt av hva som skjer med den mest grunnleggende av alle våre livsbetingelser, matproduksjonen.Gjennomgangsmelodien er at det moderne landbruket med sin intensive stordrift og satsing på et større og større, supereffektivt marked, øker risikoen for at noe går galt. Og at det er denne utviklingen som må ta hovedansvaret både for kugalskap, munn- og klovsyke og andre trusler mot matsikkerheten. Mange utvider trusselbildet til å omfatte det meste som er gjort av menneskelige grep for å «forbedre» produksjonen av kjøtt og andre matvarer. Og at det er selve naturen som nå slår tilbake mot mennesket.Noen av dommedagsprofetiene må tas på fryktens kappe. Likevel er det liten tvil om at det moderne landbruket øker risikoen for sykdommer, og gjør det mer komplisert å bekjempe dem. Vi har sett den samme utviklingen i en annen industripreget matproduksjon, havbruksnæringen. Men her har vi også sett at mennesket er i stand til å finne botemidler - så langt.Munn- og klovsykeepidemien i Storbritannia, og kugalskapen over hele det europeiske kontinentet, har allerede satt i gang en politisk sjelegransking i EU som kan få store konsekvenser. Den felles landbrukspolitikken med et større og større marked uten grenser er en av de viktigste bærebjelkene i EU-systemet. Nasjonal kontroll, grenserestriksjoner og andre angrep på frihandels-evangeliet er en bannbulle mot selve eksistensgrunnlaget for EU. Likevel er det nettopp slike tanker som nå gjør seg gjeldende både i Brussel og andre EU-hovedsteder.På den norske arena forsøker naturligvis EU-motstandere og småbønder å fiske i rørt vann. Akkurat nå har de gode argumenter, selv om landbruksministeren påstår at regjeringen fører en landbrukspolitikk som nettopp styrker en nasjonal matvareproduksjon. Enda mer interessant blir det når Arbeiderpartiets formann, utenriksminister Thorbjørn Jagland, nå bruker kugalskap og munn- og klovsykeepidemien som et symptom på den generelle helsetilstanden i verden.På Aps siste landsstyremøte nevnte han storfesykdommene, stress hos femåringene og voldelige TV-serier som indikasjoner på «en verden på sykeleiet». Samtidig ga han sin støtte til Attac-bevegelsens krav om skatt på valutatransaksjoner og mente dette tiåret måtte bli «politikkens tiår» som en motreaksjon til markedsliberalismens tiår på 90-tallet.Dette er interessante toner fra en talsmann for det europeiske sosialdemokratiet som så langt har gjort sitt beste for å tilpasse seg nettopp markedskreftenes frie spill. Vår kollektive frykt etter kjøttbålene i Storbritannia kan bli et vendepunkt i det oppgjøret med markedsliberalismen vi lenge har sett konturene av.