Ikke før har forsvarssjefen lagt fram en rapport som sykemelder Forsvaret og foreskriver en dramatisk hestekur, så stadfestes hans diagnose av et bredt politisk utvalg.I går kom innstillingen fra regjeringens forsvarspolitiske utvalg som slår fast at Forsvaret er i dyp krise og at de mange omstillingene på 90-tallet har vært mislykket.Skal vi bruke Forsvarets egen terminologi på soldatenes stridsdyktighet, med gradene stridende A, B, C og «arbeidsdyktig», slår utvalget fast at dagens forsvar i beste fall befinner seg i kategorien arbeidsdyktig, men ikke stridsdyktig.Utvalgets innstilling er en knusende dom over kvaliteten på forsvarsplanleggingen det siste tiåret, som har vært preget av mange kokker og mye søl. Resultatet er at vi sitter igjen med et forsvar som hverken er fugl eller fisk, om vi leser utvalgets innstilling rett. «Ideen om et nasjonalt balansert forsvar finnes bare i retorikken,» heter det. Og denne retorikken må altså ha kostet landet noen milliarder kroner ut av vinduet hvert år.Det er dramatiske virkemidler utvalget ønsker å ta i bruk: En nedbemanning med 6000 ansatte og en drastisk nedbygging av forsvarsanlegg og endringer i verneplikten, som skal resultere i årlige driftsinnsparinger på 2,5 milliarder kroner når omstillingen er gjennomført.Til grunn for de radikale reformene ligger et helt nytt forsvarskonsept — den mest radikale endring i norsk forsvarspolitikk og forsvarspolitisk tenkning siden 1949 da Norge ble medlem av NATO. Siden da har det norske forsvar vært ensidig innrettet mot et mest mulig effektivt invasjonsforsvar. Det gjelder så vel organiseringen av våpengrenene som deres geografiske tilstedeværelse, fra Kirkenes til Halden, med hovedtyngden av invasjonsforsvaret i Nord-Norge.Nå heter det i utvalgets innstilling at det vil neppe foreligge noen tradisjonell invasjonstrussel mot Norge på kort og mellomlang sikt. Derfor anbefaler man «en dreining bort fra et ensidig fokus på invasjonsforsvar i retning av en bredere og mer balansert innretning av Forsvaret». Stikkordet er et «fleksibelt» forsvar, som i klartekst betyr mindre og mer effektive enheter som kan settes inn på kort varsel både i internasjonale konflikter og i en krisesituasjon hjemme.Konsekvensene av dette nye forsvarskonseptet vil være at vi i langt større grad enn tidligere vil bli avhengig av alliert hjelp - og rask hjelp - om det skulle oppstå en krise- eller krigssituasjon i Norge. Med det tette militære samarbeidet som nå utvikler seg mellom våre gamle NATO-partnere i retning av en egen militærorganisasjon innen EU, kan det bli et åpent spørsmål om det i fremtiden er sannsynlig å regne med slike forsterkninger. At vi ved å redusere «krigsrisikopremien» med andre ord må bære større tap om ulykken skulle være ute. Det er en kalkyle hverken det forsvarspolitiske utvalg eller våre politikere kan gi oss svar på i dag.