I går hadde vi oppslag i vår avis om dyre boligtomter i Arendal og Grimstad. 450.000 kroner for helt ordinære tomter i Grimstad er ingen sjeldenhet. Vi kjenner igjen bildet fra Kristiansand. Kurante eneboligtomter omsettes ofte for langt over halvmillionen. Det fikk vi tidligere i vinter et eksempel på da det ble lagt ut tomter for salg i Randesund. Mens de helt strøkne tomtene nær sjøen oppnår priser som er utenfor rekkevidde selv for godt betalte lønnsmottakere.Boligprisene har skutt i været den siste tiden, og dermed stiger også interessen for å bygge nytt. Slik er det gjerne. Når presset på bruktmarkedet øker, stiger også produksjonen av nye boliger. Da blir tilgangen på tomter et knapt gode, mens prisene kommer under press. Det er enkel markedslogikk i dette, men det betyr også at de sentralt beliggende kommunene på Sørlandet må se sitt ansvar. Relativt lave boligpriser har hittil kjennetegnet vår landsdel. Og vi ønsker at det skal fortsette slik, av hensyn til folks betalingsmuligheter.Dette har i ytterste konsekvens med levekår å gjøre, og med det offentliges evne til å planlegge for en balansert utvikling. Det er glimrende at en kommune som Froland benytter anledningen til å tilby rimeligere tomter enn Grimstad og Arendal til boligsøkende. Det er også flott at en kommune som Iveland tenker nytt om store og rimelige tomter for folk som ønsker seg landlige omgivelser.Bolig— og arbeidsmarkedene på Sørlandet er nemlig ikke lenger lokale, de er regionale. Derfor er det viktig å se utover kommunegrensene når fremtidens boområder skal utvikles. Men det fratar ikke presskommuner som Kristiansand, Grimstad og Arendal ansvaret for å tenke sosialt. Vi har sett en noe foruroligende utvikling i Kristiansand den siste tiden. Det er lagt ut mange dyre tomter i Randesund, og flere vil følge. Det er satset på eksklusiv sjø- og elvenær boligbygging ved Otra, og de 500 nye leilighetene på Odderøya, dersom de blir bygget, blir neppe heller for menigmann.Hvis ikke de store boligkommunene i landsdelen ser at de fortsatt må kunne tilby mange og rimelige tomter slik at det store gross av boligsøkere får sine ønsker innfridd, går vi en skremmende utvikling i møte. Da frykter vi at de samme kommunene får igjen på sosialbudsjettet for sine boligpolitiske forsømmelser.Det er ikke noe galt i at noen er villige til å betale det hvite ut av øyet for å bo sjø- og bynært på Sørlandet. Men det blir fryktelig galt dersom det generelle prisnivået på tomter, boliger og leiligheter gir vanlige folk betalingsproblemer. Kommunene har gjennom sin bolig- og arealpolitikk mye av ansvaret for at det ikke skjer.