KrF har mange medlemmer i det pakistanske miljøet i Oslo. Slett ikke alle har konvertert til kristendommen, men de finner likevel politikken attraktiv, særlig fordi KrF er mot alkohol, mot rettigheter for homofile og for kontantstøtten. En ordning som er høyst velkommen i barnerike familier der kvinnen uansett ikke får lov til å arbeide utenfor hjemmet.Til tross for religiøse uoverenstemmelser har KrF raust tatt imot muslimske medlemmer med åpne armer. Samholdet på tvers av kulturene må ha vært til berikelse for alle parter. Ikke minst for det muslimske miljøet, som gjennom KrF har fått en ny nærhet til det offentlige Norge. Her har KrF vist at de som organisasjon kan bidra til integreringen på en god måte. Samtidig har partiet blitt en del av et nettverk som fra tid til annen har forsøkt å påvirke asylsaker. Problemene oppstår når dette nettverket blir en del av regjeringsapparatet, og ukritisk bruker sine stillinger til direkte å omgjøre avslag på asylsøknader.Det kan ikke være slik at de som kjenner noen i miljøet rundt statsministeren lettere skal få opphold på humanitært grunnlag, enn de som ikke gjør det. Og det er nettopp dette inntrykket denne saken etterlater. I følge en tidligere rådgiver i Justisdepartementet var det helt vanlig at den forrige Bondevik-regjeringen grep inn i asylsaker. Omgjøringen som fikk alarmen til å gå ble gjort bare fire dager før regjering gikk av. Mannen som øvet press var selv pakistaner med kontakter helt opp i KrF-ledelsen. Asylsøkeren hevdet at han hadde konverter til kristendommen og ble forfulgt i Pakistan. Embetsverkets undersøkelser viste at så ikke var tilfellet, men regjeringen Bondevik overprøvde vedtaket og ga asyl på humanitert grunnlag. Senere fremholdt mannen at han har vært muslim hele tiden. Det er ikke denne saken isolert, men summen av KrF-toppenes utidige forsøk på overprøving som er uakseptabel.Vi har forståelse for at det kan være vanskelig for kristne politikere å ikke tro på mennesker som hevder de er omvendt. Men denne saken handler om langt viktigere ting enn religiøs og politisk naivitet. Dette handler om at topper i KrF gir fordeler til mennesker som deler deres tro. De gir et signal om at dersom du blir kristen, er mulighetene større til å få opphold i Norge. Dette står i skarp kontrast til religionsfriheten og ikke minst det viktige prinsippet om likhet for loven. VGs asyl-sak har avslørt en praksis vi ikke kan være bekjent av, og som er så alvorlig at den må taes et oppgjør med.Dette er så avgjørt en sak for Stortingets kontroll -og konstitusjonskomitè.