Kjutta

Og nå brygger det åpenbart opp til en batalje om legenden og sørlandsoriginalen Kjutta er verdiget en statue i sin hjemby, Kristiansand. Det hevdes at det vil være en hån mot en stakkarslig og tragisk person. En evneveik, enfoldig tomsing med fysiske og psykiske skavanker som angivelig heller ikke var morsom og heller ikke kilde til de historier som går om ham, heter det.Men det er vel neppe de åndelige og legemlige skavanker ved personen Oluf Severin Andreassen initiativakerne ønsker å stille ut til spott og spe, men en hyllest til figuren Kjutta — både som legende og symbol på de folkelige byoriginaler som vandret blant oss i det forrige århundre. Og som en honnør til den underfundige sørlandshumoren som, historisk korrekt eller ikke, er blitt tillagt figuren Kjutta landet over.I så måte er det et tankekors at myten om Kjutta og de historier som er knyttet til ham i stor grad er bygd opp og formidlet av større og mindre kulturpersonligheter i landsdelen, som tildels også har gjort forretning på en figur som nå omtales som et stakkarslig menneske med krav på å bli vernet. Om så var burde den tanke kanskje ha streifet denne generasjonen og disse miljøene tidligere.Fiskepiken Molly Malone var for alt vi vet både analfabet, evneveik og skjørlevnet og hadde ikke bidratt til samfunnets berikelse annet enn ufrivillig å bli tema i en sang. Men i Dublin har de hedret henne med en statue i byens sentrum. Det burde ikke være vanskeligere for Kristiansand å finne plass til Kjutta.