Sikkerhetsrådet i FN har i en uttalelse «sterkt beklaget» bruken av vold mot fredelige demonstranter. Noe mer enn en ikke-bindende formulering klarte ikke verdensorganisasjonen å bli enig om. Kina, en av Burmas viktigste samarbeidspartnere, blokkerte alle forsøk i rådet på en skarpere reaksjon overfor militærdiktaturet.

Igjen opplever vi at det internasjonale samfunnet ikke evner å samle seg om effektive straffetiltak som kan tvinge generalene i kne. EU har riktignok skjerpet sanksjonene, men uten at det går ut over den viktige petroleumssektoren i landet. Mange utenlandske selskaper er involvert og skaffer generalene store inntekter.

HER HJEMME er også myndighetene avventende. Etikkrådet for Statens pensjonsfond Utland vil foreløpig ikke anbefale at fondet trekker tilbake pengeplasseringer i selskaper med virksomhet i Burma. Årsaken skal være at rådet ikke har full oversikt over hvilke avtaler selskapene har inngått.

Det er åpenbart at reaksjoner overfor virksomheter med interesser i Burma må være av en slik art at de rammer generalene direkte. Om Oljefondet har investert i selskaper som kan knyttes til brudd på menneskerettighetene og undertrykkelse av Burmas befolkning, er det uakseptabelt.

En del selskaper forsvarer seg med at de ikke driver utenrikspolitikk, men næringsvirksomhet. Det fortoner seg som ren ansvarsfraskrivelse. Håpet må være at fokuset som nå er satt på Burma vil føre til at etikk og investeringer ikke så lett kan skilles fra hverandre.

TIDLIGERE nobelprisvinner Aung San Suu Kyi har gjentatte ganger oppfordret internasjonale selskaper til å forlate landet. Hun mener deres tilstedeværelse styrker regimet. Vi tror alle tiltak som er med på å strupe kapitaltilførselen til generalene bidrar til å svekke deres makt.