Vår nasjonale gullstrupe leverte utvalgte sangskatter, noen viser og litt klassisk til stående applaus fra et bredt publikum. Et flott punktum for Kirkefestspillenes «Børs og Katedral»-program.

De 35. Internasjonale Kirkefestspill åpnet onsdag i forrige uke med en sammensatt konsert i Kristiansand Domkirke av ypperste merke. Den alene befestet at Kirkefestspillene er en verdifull institusjon ikke bare for det regionale, men også for det nasjonale kulturliv.

Etter flere år med stagnasjon, er Kirkefestspillene i endring. De par siste årene er arrangementet blitt løsere i snippen, og man mer enn aner at det er på vei til å bli et bredere festspillarrangement.

Årets program bød på nye og utfordrende ting, men ikke mer nytt enn at det var mulig å kjenne seg igjen. Utviklingen går i retning av mer kammermusikk og flere arenaer. Denne gangen viste «Vingården» ved Sørlandets Kunstmuseum seg å være et intimt og fint konsertsted med midlertidig rigget scene og uterestaurant. Det er grunn til å tro at de to kunstneriske lederne, Harald Herresthal og Rolf Gupta, vil sørge for ytterligere utvikling. Om noen år stiller trolig Kirkerfestspillene uten snipp, men stadig med solid forankring i de store oratoriene og messene.

Til tross for at årets program henvendte seg til et bredt publikum, ble arrangementet ingen publikumssuksess. Det skyldes neppe nye grep som er tatt, men snarere et sammentreff av uheldige omstendigheter: Tre konsertversjoner av Peer Gynt, en i Arendal og to i Kristiansand, ble avlyst på grunn av streik i Symfoniorkesteret. Det fine været hjalp heller ikke på oppmøtet til innendørskonsertene, og da Kirkefestspillene beveget seg utendørs til Ravnedalen, ble det regn.

Arrangøren kan lite gjøre med streik og vær, men er ikke uten skyld i kollisjonen med fotball-VMs eggende sambarytmer. Noe av forklaringen til det variable publikumsfremmøte ligger helt sikkert her. Men viktigere enn publikumssvikten, er de anstrengelser som gjøres for å utvikle Kirkefestspillene til et bredere arrangement.

Kirkefestspillene skal fortsatt favne om den etablerte tradisjonen, men må også søke det nye og ukjente.