Bare i fjor ble 13 årsverk fjernet i Vennesla-skolen, og skolebudsjettet ble barbert med 7,5 millioner kroner. Vennesla bruker i gjennomsnitt 6000 kroner mindre per elev enn andre kommuner.

I avisreportasjer de siste dagene har både elever og lærere gitt uttrykk for frustrasjon over situasjonen. De forteller om for mange elever per lærer. Den enkelte lærer rekker på langt nær over alle elevene. Flere peker også på at spesialundervisningen ikke strekker til.

Likevel presterer ordfører Torhild Bransdal (KrF) å si at det ikke er noen sammenheng mellom ressurser og resultater i skolen. Det er en utrolig uttalelse av den som har det øverste politiske ansvaret for skolen i Vennesla.

En forutsetning for å oppfylle det lovpålagte kravet om at den enkelte elev skal få tilpasset opplæring, er nok ressurser. Ut ifra reportasjene i vår avis, er det åpenbart at Bransdals kommune ikke strekker til på dette punktet. Det burde ordføreren med beklagelse innrømme, i stedet for å fraskrive seg ansvaret for en av de aller viktigste oppgavene hun er politisk ansvarlig for.

Nå er det samtidig klart at ressurser i seg selv ikke kan løse alle problemene i skolen, verken i Vennesla eller andre kommuner. Myndighetene må sørge for at læreryrket igjen blir attraktivt, og ikke en siste utvei for studenter som ikke kommer inn på andre utdanninger. Sentralt må man også fortsette omleggingen i retningen av mer vekt på kunnskap, samtidig som det gis nok ressurser til at faglig svake elever ikke blir hengende etter.

Men det er ikke alle skoleproblemer som kan løses i klasserommet. Foreldre og foresatte har en viktig rolle å spille i elevenes skolehverdag. Den enkelte voksne har et ansvar for å følge opp de unge i forhold til lekser og andre aktiviteter i regi av skolen. Skoledagen er ikke slutt i det øyeblikk eleven kommer hjem og setter fra seg ranselen.