Hvor mye skal man egentlig lide for skjønnheten? For min del går grensen ved napping av øyenbryn. Andre lider med livet som innsats for å bli vakre. Det voldsomme fokuset på skjønnhet i samfunnet vårt går på helsa løs.

Forrige uke hørte vi om unge kvinner og menn som sprøyter melanotan, eller barbiedop, inn i kroppen for å bli brune. Med livet som innsats. I går fortalte modige Anne Cathrine Austad (15) om hvordan livet ble snudd på hodet på noen få uker, bare fordi hun ville bli tynn og «lykkelig». 2700 norske kvinner kjemper samme kampen som Anne Cathrine for å få et normalt forhold til mat og vekt.

Det er kanskje ikke så rart at folk går gjennom ild og vann for å bli vakre. Skal vi tro diverse dameblader og tv-serier er nemlig skjønnhet nøkkelen til ganske mange andre ting i livet. Er du vakker, får du et mye mer strålende liv enn om du er en gjennomsnittlig grå mus.

Det mangler ikke på gode råd i skjønnhetspressen. «Slik blir du lekker til bikinisesongen». «Slik stjeler du oppmerksomheten på julebordet». «Slank i en fei». «Få strandens strammeste rumpe».

Vårt samfunn produserer enorme mengder skrifttegn som bare handler om utseende. Vi har en gigaindustri som bare handler om å se pen ut. Omsetningen for plastisk kirurgi-bransjen i Norge nådde trolig 350 millioner kroner i fjor, en økning på 25 prosent, ifølge TV2. Hvem er det vi helst vil ligne på? Den amerikanske plastisk kirurgi-organisasjonen ISAPS har faktisk undersøkt det. Svaret? Angelina Jolie.

Og vi, spesielt damer, sluker alt fra dameblader til reklamer med brune, blonde babes.

Er det farlig?

I 2007 fant forskere ved University og Minnesota faktisk ut at jenter som leser blader med slanke— og diettips oftere får spiseforstyrrelser. En annen studie viser at også såpeserier kan føre til at tenåringer får feil kroppsideal og begynner å slanke seg.

Mengden av glorete blader med perfekte damer som presser seg fram i bladhyllene er nesten propaganda. Propaganda for en ideologi som bare handler om å være vakker og vellykket. Skjønnhetsfikseringen som slår mot oss fra alle kanter kan fremkalle en følelse av å være mislykket hos de fleste. Det kan være direkte farlig for de av oss som ikke motstår presset.

For en uke siden sa fylkeslege Kristian Hagestad at det er vanskeligere enn noensinne å være ung. Ungdom møter påvirkning og press fra alle kanter, spesielt på utseende. Når elevene på en ungdomsskole i Kristiansand vet mer om barbiedop enn legene, er det grunn til å bli bekymret. Det samme gjelder når helsesøstre forteller om elever som kommer innom fordi de vil vite om de er fine nok. 13-årige jenter ber om p-piller, ikke alltid fordi de trenger dem, men fordi de tror alle andre bruker dem. Og fordi de tror de får større pupper av p-piller.

Jeg vet ikke når det begynner. Men vi er ikke gamle før vi forstår at det er best å være pen. Det var alltid de pene, lyshåra jentene som fikk gå fremst i luciatoget med lys i håret. Vi andre visste at vi alltid måtte nøye oss med litt juletreglitter på hodet lenger bak i toget. På samme måte visste de fleste jentene at det var skolens mest populære jenter som gikk til topps i missekåringen på juleballet på ungdomsskolen.

Det er en del år siden jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg visste ikke hva internett var. Vi var like kvisete og usikre som ungdom i dag. Men vi fikk ikke like mange vakre (og sykelig tynne) dame-forbilder slengt mot oss. Vi surfet ikke på nettet og fant enkle oppskrifter for å bli brun og tynn. Vi kunne ikke forestille oss barbiedop eller nettsteder som deiligst.com. Nå kan jeg nesten ikke forestille meg det presset ungdom blir utsatt for.

Alle vet, når vi tenker oss om, at utseendet bare er et skall rundt det som er virkelig vakkert. Jeg vet at jeg høres kjempegammel ut nå, men den kristne sangen med refrenget «du er du og du duger» er helt fantastisk. For det er det alt handler om. De som får det best, er de som klarer å finne ut hvem de er og stole på at det er bra nok.

Spørsmålet er bare hvordan vi kan få hverandre til å virkelig tro på det.

Jeg tror vi må tenke oss bedre om. Voksne er heller ikke immune mot skjønnhetspropaganda. Å beskytte hverandre og barna mot skjønnhetshysteriet krever bevisste folk, som fokuserer på andre kvaliteter enn utseende. Det å være pen er ikke noe vi bør ønske at våre medmennesker streber etter. Et pent ytre gir ikke automatisk et lykkelig menneske. At det finnes mennesker blant oss som tror at de kan slanke eller sprøyte seg lykkelig, er veldig trist.

Kanskje bør vi gi flere komplimenter som går på indre kvaliteter. Når sa du sist til et menneske nær deg hvorfor du setter pris på henne? Jeg tviler på at det er fordi hun eller han er pen. Det er selvsagt fint å høre at en er fin. Men jeg synes det er enda finere å høre hvis noen synes jeg er morsom, snill eller flink. Og jeg mener at vi alle, fra barn til gamle, har ansvar for å si gode ting til hverandre. Det skader aldri.

Jeg har ikke unger, så jeg aner ikke hvordan det er å ha ansvar for en tenåring. Men jeg husker at jeg syntes det var en kjip tid. Det er vanskelig å finne seg selv og stole på at det er bra nok. Noen sliter med det hele livet. Det er ikke bare ungdom som er sårbare i en skjønnhetsfiksert verden. Når vi sluker skjønnhetsblader og bare ser vakre, brune og tynne mennesker på tv, er det ikke rart vi blir litt skrudde i hodet. Vi tror det er slik verden skal være. Og i selskap med alle de vakre på tv er det fort gjort å føle seg verdiløs.

Fylkeslege Hagestad sa at det er enormt viktig for ungdom å ha nære venner og voksne mennesker de kan snakke med. Ungdom trenger personer som ser hvem de er og gir dem ros for det. Venner som gjør det lettere å finne seg selv. Det samme gjør voksne. Livet blir ikke enkelt for alle etter tenårene. Har en det vanskelig inni seg, er det ofte lettere å fokusere på et perfekt ytre. Det er i slike situasjoner det er godt å få et ekte kompliment. Som gir deg følelsen av å være verdifull. Ikke i kraft av hvordan du ser ut, men fordi du er du. Og du duger.

Mari Horve, journalist