I hver eneste valgkamp de siste årene har så å si samtlige partier lovet å satse på skolen. Etter offentliggjøringen av nedslående PISA-resultater har disse løftene blitt fornyet og forsterket. Men når det kommer til stykket, ender det i stedet opp med kutt og nedskjæringer.

En slik dobbeltmoral går på tilliten løs til hele det politiske system.

I gårsdagens avis kunne vi fortelle om nye kraftige kutt i kristiansandskolen. Presset av stramme budsjettrammer vurderer administrasjonen blant annet å fjerne ordningen med en daglig gymtime i ungdomstrinnet, kutte ut frukt og grønt, legge ned Tordenskjolds gate og Erkleiv skoler samt slå sammen Voie og Torkelsmyra skoler. I tillegg fyller skolene opp med stadig flere assistenter for å spare inn på lønnsbudsjettene. Og Kristiansand er på ingen måte alene. Nylig foreslo rådmannen i Arendal å legge ned flere skoler. Andre kommuner både på Sørlandet og i andre landsdeler sliter med tilsvarende problemer.

Alle kuttene på skolesektoren er fullstendig uforståelige for folk flest etter de rause løftene våre sentrale politikere ga i valgkampen for bare tre år siden. I partiprogrammet som det største regjeringspartiet ble valgt på, står følgende: «Arbeiderpartiet vet at kvalitet koster. Tilstrekkelige ressurser er derfor avgjørende for å utvikle skolen videre». I partiprogrammet til kunnskapsministerens parti lover SV færre elever per lærer og «å ruste opp ungdomsskolen». Også dagens opposisjonspartier var rause med løfter for skolens utvikling.

Når de sentrale politikerne kritiseres for de konkrete kuttene på lokalplan, svarer de med henvisninger til et visst antall milliarder som kommunene har fått å rutte med. Men rikspolitikerne kan ikke gjemme seg bak lokalpolitikerne, som må kutte når midlene ikke strekker til. Løfter gitt sentralt må følges opp av penger. Også våre sentrale politikere blir målt opp mot det tjenestetilbudet vi innbyggere opplever på lokalplan.

Skolen er en av kommunenes kjerneoppgaver. For å levere de nødvendige tjenestene på dette området, trenger kommunene mer penger fra sentrale myndigheter. Ikke enda flere løfter.