<p>Den siste tida har jeg ved flere anledninger tatt meg selv i &aring; gj&oslash;re litt merkelige ting. Det vil si, ting mennesker med et fullstendig uanstrengt forhold til at biologiklokka tikker mot 30-tallet kanskje ikke ville f&oslash;lt et&nbsp;veldig stort behov for &aring; gj&oslash;re. Ikke det at jeg har panikk eller noe! Neida, neida... Kj&oslash;per ikke Harley med det f&oslash;rste. Men det blir liksom lettere og lettere &aring; begynne &aring; tenke p&aring; alle disse tingene man&nbsp;en gang dr&oslash;mte om &aring; gj&oslash;re,&nbsp;men som det aldri ble noe av.<br /><br />Ta studietida for eksempel.</p><p>For virkelig &aring; sl&aring; p&aring; stortromma&nbsp;og&nbsp;lete opp igjen det sprelske hoppef&oslash;llet i meg selv, befant jeg meg her en kveld&nbsp;p&aring; en s&aring;nn &quot;2 for 1&quot;-aften p&aring; en av byens typiske studentpub'er. Enkelt og greit for &aring; f&aring; bekreftet eller avkreftet en god del tanker jeg har om hvordan denslags foreg&aring;r. Inni hodet mitt er studentfylla noe jeg virkelig finner fullstendig ubegripelig. Det er nemlig ikke f&aring; ganger jeg har m&oslash;tt p&aring;&nbsp;Ola og Kari student&nbsp;ravende, vaklende og skr&aring;lende p&aring; h&oslash;ye h&aelig;ler og over Londsbroa p&aring; vei til sine respektive hybler med kj&oslash;kkenkrok og Grandiosa i fryser'n. Gjerne p&aring; en mandag, tirsdag eller en hvilken som helst annen dag midt i skoleuka. Jeg har sett for meg de samme unge fremadstormende klokka fem p&aring; ti morgenen etter, sovende i en forelesningssal mens de s&aring;kalt &quot;studerer&quot; et eller annet som om et par &aring;r forh&aring;pentligvis skal v&aelig;re grunnlaget for deres levebr&oslash;d.</p><p>If&oslash;lge en artikkel p&aring; Studvest.no er studentene den befolkningsgruppen i Norge som drikker aller mest, og da spesielt i den s&aring;kalte &quot;fadderuka&quot; i starten av skole&aring;ret. Og jeg er tydeligvis ikke den eneste som g&aring;r med en forestilling om at denne uka synes &aring; vare b&aring;de en og to og tre m&aring;neder inn i semesteret for mange. Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene har lenge villet studenfylla til livs og har i flere &aring;r preket om fysiske og psykiske skader ved flatfyll for studenter i Bergen.&nbsp; Uten at det virker som om det har hatt nevneverdig stor betydning om man leser kommentarene under artikkelen.</p><p>Ta for eksempel denne velformulerte lekkerbiskenen av et sitat fra &quot;H&aring;vard&quot;: <i><b><span class="kommentarer_tekst">Det er ikke noe vits &aring; v&aelig;re student hvis du ikke drikker. Det er jo det studietiden handler om. Litt lesing, masse fyring og damer. </span></b></i><span class="kommentarer_tekst"><br /></span>Jauda, s&aring; godt vi har slik en herlig h&aelig;rskare av unge menn og kvinner med mot i br&oslash;stet, vett i panna og st&aring;l i bein og armer til &aring; ta over landet og l&oslash;se alle finans— og klimakrisene vi st&aring;r overfor i fremtden, tenker jeg.</p><p>Med &quot;H&aring;vards&quot;&nbsp;gullkorn friskt i minnet og&nbsp;full av lite annet enn fordommer,&nbsp;valgte&nbsp;jeg like fullt&nbsp;&aring; p&aring; frivillig basis m&oslash;te&nbsp;i studentl&oslash;vene og l&oslash;vinnenene&nbsp;i sin egen hule&nbsp;s&aring;nn ca rundt midnattstider&nbsp;en kveld.&nbsp;For &aring;&nbsp;f&aring; v&aelig;re vitne til en av disse midtukes forfyllingsseansene personlig.&nbsp;&nbsp;</p><p>Ved f&oslash;rste &oslash;yekast blir jeg mildt sagt skuffet... For med unntak av et m&oslash;te med en figur liknende Fr&oslash;ken Bibelstripp med brystvortene under hakepartiet p&aring; toalettet og en registrering av at &oslash;l her st&aring;r i mugger og ikke i glass p&aring; bordene, likner lokalet&nbsp;en&nbsp;haltom&nbsp;og middels kjip s&oslash;ndagsskole. Folk sitter, prater og p&aring; tv-skjermene serveres siste skrik i cowboymote fra et stevne i rodeo-ridning. Sistnevnte er for &oslash;vrig det n&aelig;rmeste jeg kan komme beskrivelsen &quot;hett, kokende kj&oslash;ttmarked&quot; jeg leste i en anmeldelse av plassen p&aring; Nettavisen. Ingen dansing p&aring; bordene, ingen har lagt h&aelig;lene p&aring; taket og ingen kaster opp i krokene.</p><p>Har jeg blitt lurt??? Eller har jeg bare enkelt og greit tatt ubegripelig feil og kan g&aring; hjem og skamme meg stort over hvor fordomsfull og f&aelig;l jeg er overfor dagens flittige og flinke studenter...? Kanskje har de rett og slett g&aring;tt hjem klokka elleve for &aring; jobbe med neste ukes innleveringsoppgave eller forberede seg til tidlig forelesning om u-landsproblematikk eller kunsthistorie morgenen etter?</p><p>Vel, den skinnhellige atmosf&aelig;ren viser seg &aring; v&aelig;re kun et skalkeskjul. Ikke forst&aring;r jeg helt hva som skjedde, hvor alle kom ifra eller hvilken ond trollmann som eventuelt m&aring; viftet sin fyllestav over b&oslash;lingen der inne, men plutselig hadde hele lokalet eksplodert til et dampende lurveleven av sm&aring; Playboy-Tanja'er i bukser s&aring; trange somyp&oslash;lseskinn og med ei &oslash;l i hver neve. Ved bordene sitter G&Oslash;TTA BOYZ og&nbsp;t&oslash;mmer den ene mugga etter den andre, mens&nbsp;blikkene vitner om at de synes b&aring;deTanya 2 og&nbsp;Tanya 3 blir finere og finere for hvert minutt med yppig vrikking p&aring; stolene&nbsp;foran dem.</p><p>Mens Hank og&nbsp;Luke kastes brutalt av&nbsp; okseryggene p&aring; tv-skjermene, akkompagnert av dundrende bass fra stedets hitparade av popul&aelig;rmusikk, kryper jeg stadig lengre ned i stolsetet mitt. Et voksende behov for frisk norsk h&oslash;stluft og sterainlys p&aring; stuebordet i en rolig leilighet langt borte fra dette urbane r&oslash;lpebr&oslash;let av en fest melder seg.</p><p>Jeg pr&oslash;ver s&aring; godt jeg kan &aring; unng&aring; &aring; f&aring; Tanya 1 i fanget idet jeg smetter som en &aring;nd mellom henne og hennes dansende studiekamerat, med blikket fast festet p&aring; utgangsd&oslash;rra.</p><p>Nei, jeg m&aring; ha blitt for gammel, eller for kjip for dette her...</p><p>Neste gang skal jeg velge en litt annen taktikk&nbsp;i mitt fors&oslash;k p&aring; &aring; &nbsp;&aring; ta tilbake ungdommen og realisere noen tapte dr&oslash;mmer. For 2 for 1 blir tydeligvis altfor kraftig kost for meg n&aring;. Jeg henger ikke med lenger, enkelt og greit, og m&aring; vel bare innr&oslash;mme det.</p><p>Men n&aring; har jeg i hvert fall gjennomf&oslash;rt et fors&oslash;k og kan s&oslash;ke porselensmalings-kurs p&aring; Aftenskolen i stedet for med veldig god samvittighet...</p><p>&nbsp;</p><p>&nbsp;</p>