Regjeringen i Israel endres. Det sentrumsorienterte Kadima-partiet går inn i statsminister Benjamin Netanyahus konservative regjering. Det store spørsmålet er om utvidelsen betyr noe for forholdet til palestinerne eller Iran. Svaret er mest sannsynlig nei.

Israelsk politikk er ofte uoversiktlig og vanskelig å forstå. I europeiske land ville det vært utenkelig for det største opposisjonspartiet å gå inn i regjeringen til sine politiske hovedmotstandere.

Men i israelsk politikk er ofte andre motiver enn de rent politiske avgjørende. Trolig er denne regjeringsutvidelsen et eksempel på det. Like før Kadima gikk inn i regjeringen, hadde Netanyahu bestemt seg for å skrive ut nyvalg. Et slikt valg ville etter alt å dømme har gått hardt utover Kadima. Mer enn halvparten av dets 28 representanter i parlamentet sto i fare for å miste plassen.

Heller ikke i forhold til Iran er det grunn til å vente store endringer.

Nå er neste valg skjøvet fram et år i tid. Med det får Kadima bedre tid på seg til å forbedre sin oppslutning.

I tillegg handler naturligvis også regjeringsutvidelsen om politikk, først og fremst på det innenrikspolitiske området. I utenrikspolitikken ser den israelske regjeringen på papiret ut til å blitt mer moderat. Sentrumspartiet Kadima går inn for nye forhandlinger med palestinerne.

Men det er lite trolig at statsminister Netanyahu vil endre sin politiske holdning på dette området. Hittil har han gjort alt han kan for å utsette alle muligheter for reelle forhandlinger med det palestinske lederskapet. Og selv om Kadima nå kommer inn i regjeringen, vil den fremdeles inneholde svært konservative og nasjonalreligiøse partier. Disse vil ikke tillate reelle konsesjoner til den palestinske motparten.

Heller ikke i forhold til Iran er det grunn til å vente store endringer. Netanyahu har flere ganger truet med å angripe de iranske atominstallasjonene militært. Og på dette området er også Kadimas leder, tidligere forsvarsminister Shaul Mofaz, er en hauk. Han vil neppe virke modererende på statsministeren eller andre regjeringskolleger i denne saken.

Det er derfor liten grunn til å vente store endringer i israelsk politikk etter utvidelsen av regjeringen. Dessverre.